I Tidsskriftet nr. 13–14/2009 skriver Annetine Staff at «Stortingsmeldingen gir god støtte til en fødselslege som ikke finner medisinsk indikasjon for det keisersnittet kvinnen ber om» (1).
Det er en støtte som i så fall må være av rent moralsk karakter, ikke praktisk. Helsetilsynet forbeholder seg nemlig retten til å opprette tilsynssak mot en lege som nekter å utføre keisersnitt uten medisinsk indikasjon, sågar uten at pasienten selv har anmeldt forholdet.
I samme leder refereres det til pasienter som sier: «Hvis jeg ikke får keisersnitt, går jeg til advokat!» Min erfaring er at pasientene ikke sier dette lenger. En rettssak er både smertefull og kostbar, men den har tross alt den fordelen at det er en kontradiktorisk prosess hvor også legen får lagt frem sitt syn for en nøytral dommer. Jeg har ikke hørt trusler om advokat på mange år nå, det er trusler om Helsetilsynet som i våre dager er gangbar mynt.
Dersom det skulle være politisk vilje til eller ønske om å redusere bruken av unødvendige keisersnitt, burde man muligens foreta seg noe med tilsynsmyndigheten først?
