Klepp, KI
Aarø, LE
Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid
390 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2009. Pris NOK 425
ISBN 978-82-05-32552-4
Innledningsvis lover redaktørene at denne utgaven av boken er en fullstendig revisjon. Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid første gang ble utgitt i 1991. Den er i mange henseende enestående i Norge – en rekke felter innen helsefremmende arbeid blant ungdom behandles, og flere av forfatterne er sentrale forskere innen det felt de skriver om.
Den er tradisjonelt komponert. Allerede i første kapittel beskrives den virkning livsstil, risikoatferd og mestring kan ha på helsen, og på den måten settes resten av stoffet inn i en ramme. Samtidig blir ulike virkemidler for å fremme god helse drøftet. Drøftelsene er underbygd av anerkjente teorier og har referanser til forskning. Relevante temaer som røyking og bruk av alkohol er brukt til å illustrere teoriene.
Tannhelse, ernæring og kosthold, overvekt og fedme, spiseforstyrrelser, seksualitet og seksualatferd, ulykker og skader, minoritetsungdom og skeiv ungdom er temaer. Skole, mobbing og skolehelsetjenestens muligheter har også fått grundig omtale. Kunnskap om og strategier for å fremme unges helse formidles greit.
Når det er sagt, finner jeg også vesentlige mangler. På temasiden savner jeg spesielt den grunnleggende betydning samspillet mellom de unges erfaringer og deres nevrobiologiske utvikling har for hvor sårbare de er. Denne kunnskapen bygger på resultater fra ulike forskningsområder – resultater som med full tyngde er kommet frem på denne siden av millenniumsskillet og som gir viten som setter helsefremmende arbeid blant unge i et livsperspektiv. Uten dette aspektet fremstår denne utgivelsen som et produkt fra før årtusenskiftet. Dette understøttes av et generelt inntrykk av ujevnhet i oppdatering av kapitlene.
Min andre hovedinnvending er avstanden til det praktiske liv. Det er betegnende at redaktørene sitter henholdsvis i Helsedirektoratet og på Folkehelseinstituttet. I de årene Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid har vært tilgjengelig, har jeg dessverre sett forholdsvis få spor av veldokumentert helsefremmende arbeid for unge i kommunene.
