Nyberg, L.
Kognitiv neurovetenskap
Studier av sambandet mellan hjärnaktivitet och mentala processer. 214 s, ill. Lund: Studentlitteratur, 2009. Pris SEK 382
ISBN 978-91-44-05155-0
Moderne teknikker for avbildning av den menneskelige hjerne har ført til store fremskritt de siste 20 år. En enorm og stadig økende litteratur beskriver for eksempel blodstrømsendringer i hjernen assosiert med utførelse av ulike handlinger og kognitive oppgaver. Metodene har særlig bidratt til å vise hvilke områder i hjernen som er knyttet til bestemte oppgaver, men også indirekte hvilke som samarbeider om oppgavene.
Forfatteren tar mål av seg til å formidle sammenhenger mellom hjerneaktivitet og mentale prosesser for «… en bred publik snarare än til specialister …», hovedsakelig basert på studier med funksjonell magnetresonanstomografi (fMR) og positronemisjonstomografi (PET). Lars Nyberg er professor i nevrovitenskap ved Umeå universitet og driver selv nevropsykologisk forskning ved bruk av fMR og PET med hovedvekt på hukommelse.
Det er seks deler. Den første gir en kortfattet innføring i nervesystemets oppbygning (ca. 15 sider), deretter er det omtale av de viktigste metodene som brukes i artikler boken bygger på. Del 2 omtaler systemer for persepsjon og oppmerksomhet, del 3 hukommelsessystemer, del 4 kommunikasjonssystemer (språk, emosjoner), del 5 høyere funksjoner (bevissthet og eksekutive funksjoner). Siste del omtaler grunnlaget for individuelle kognitive forskjeller og endring av mentale funksjoner ved aldring og sykdom. Det er rikelig med illustrasjoner, i hovedsak figurer fra originalartikler.
Innholdet er oppdatert og gir mye relevant informasjon formidlet med nødvendig kritisk sans. Likevel synes jeg dette er skuffende lesning med tanke på intensjonen å gi bedre innsikt i sammenhengen mellom hjerne og mentale prosesser. Fremstillingen dreier seg for mye om hvor og for lite om hvordan. For en bred allmennhet er Kognitiv neurovetenskap for snever og teknisk – den forutsetter i virkeligheten forkunnskaper om hjernens bygning og virkemåte langt utover det som gis i det kortfattede første kapitlet. Et hovedproblem er nok at det i for stor grad presenteres resultater oppnådd med spesielle metoder, fremfor en bred behandling av de spennende temaene som fremkommer av overskriftene. Tilkortkommingen belyser nok egentlig det som er problemet med resultater oppnådd med PET og fMR: De gir mye kunnskap om hvor i hjernen prosesser foregår, men vesentlig mindre om hvordan.
