I Tidsskriftet hadde vi i 1990-årene en lengre debatt om skrivemåtene AB0/ABO (hvorvidt null eller bokstaven O skulle brukes). Denne debatten tas nå opp igjen av Per Holck. Det kan være interessant som en repetisjon for våre lesere som fulgte den i Tidsskriftet den gang og ikke minst som en grundig innføring for nye lesere.
I 1997 bestemte Tidsskriftet å gå inn for skrivemåten ABO etter anbefaling fra Europarådet og Helsetilsynets rådgivende utvalg for transfusjonsspørsmål, i tråd med standarden fra The International Society of Blood Transfusion (ISBT). ISBT 128-kodeverket ble i 1997 innført ved norske blodbanker. Denne skrivemåten benyttes i engelskspråklige tidsskrifter, i legetidsskriftene i Sverige, Danmark, Island og Finland. Den brukes i internasjonale og norske oppslagsverker, inkludert de norske medisinske ordbøkene og i en rekke lærebøker. Også ved nettsøk er O-en dominerende. Det kan nevnes at Lundh & Malmquist i sin ferske utgave av Medicinska ord,har valgt å gå over til ABO (1).
Mange sier nok blodgruppe null, mens andre har gått over til også å uttale O-en som en bokstav. Det siste kan bekreftes både av leger og medisinstudenter. Men det vesentlige her er at skriftbildet overensstemmer med gjeldende skrivemåte i internasjonale og vedtatte nasjonale retningslinjer (for blodbankene bl.a.).
Fagnemnda i Norsk språkråd hadde spørsmålet oppe på møte 1.10. 1997 der de bestemte «å holde på nullen en stund til» (2). Ved henvendelse til Språkrådet i januar 2010 fikk vi vite at spørsmålet ikke var tatt opp på noe senere tidspunkt, og at vedtaket fortsatt gjelder.
Selv om det er mange valgfrie former i norsk, synes vi ikke det er ønskelig å ha to skrivemåter for blodtypesystemet. Det dreier seg her også om et medisinsk sikkerhetsaspekt.
I Tidsskriftet velger vi å beholde den godt innarbeidede skrivemåten ABO, men vi er selvfølgelig åpne for nye synspunkter i saken.
