I Språkspalten i nr. 24/2009 belyser E. Arne Høiby de etymologiske forhold ved flere medisinske termer. Det er spennende lesning. Han krydrer artikkelen med et lite dikt, Lines on the antiquity of microbes, av Strickland Gillilan (1869–1954). Det sies at dette lenge har vært regnet som verdens korteste dikt. Det lyder:
Adam
Had ’em.
Tittelen var verken kursivert eller skrevet med fete typer, og det fikk meg et øyeblikk til å lure på om den var del av selve diktet. Overskriften kunne med fordel ha vært markert. Men det er av underordnet betydning.
Det er nok flere som vil bestride at dette fortsatt er verdens korteste dikt. I den kjente Oscar-belønnede dokumentarfilmen When we were kings (produsert i 1996 av Leon Gast), om boksekampen mellom Muhammad Ali og George Foreman i Zaire i 1974, kommenterer journalisten George Plimpton ikke bare selve kampen (som førstnevnte for øvrig vant), men også andre hendelser i Muhammad Alis liv.
En av historiene dreier seg om den gang Ali holdt en tale for noe mellom 1 000 og 2 000 sisteårsstudenter ved Harvard University i USA. Temaet var hvilke muligheter studentene hadde som han ikke hadde hatt. Talen skapte begeistring, og ved en anledning skal en student ha ropt til Muhammad Ali: «Give us a poem!» Ifølge Plimpton senket det seg en stillhet over forsamlingen før Ali, etter å ha tenkt seg litt om, svarte: «Me, we.» Det var det hele. Disse to korte ordene forsterket den allerede gode stemningen i forsamlingen. George Plimptons beskrivelse er verdt å høre (et utsnitt fra When we were kings finnes på YouTube).
Plimpton avslutter fortellingen med å si at han i sin begeistring hadde tatt til orde for at dette fra nå av burde regnes som verdens korteste dikt og at han hadde foreslått at det måtte tas inn i Bartlett’s familiar quotations. Selv forsøkte jeg – i min begeistring – å finne ut om Plimpton hadde nådd frem med forslaget sitt. Det gjorde han nok ikke. Mohammad Ali er ikke tatt inn blant poetene i Bartlett’s. Men googler man «world’s shortest poem» (som gir over 90 000 treff), finner man flere som mener at dette må være verdens korteste poem:
Me,
we!
Det rimer. Det er enkelt. Og det er flott!
