Lyngbye, J
Kjær, A
Ladefoged, SA
Lyngbyes laboratoriemedicin
2. utg. 739 s, tab, ill. København: Nyt Nordisk Forlag Arnold Busck, 2010. Pris DKK 699
ISBN 978-87-17-04044-1
Dette er andre utgave av et oppslagsverk beregnet på medisinsk personale som tolker laboratorieresultater. Vekten er lagt på klinikk og i mindre grad på teknisk-kjemiske aspekter ved analysering. Særlig leger, bioingeniører og studenter vil ha nytte av denne boken.
Etter en kort historisk oversikt kommer et kapittel på ca. 500 sider med en alfabetisk oversikt over komponenter som analyseres i forskjellige kroppsvæsker.
Deretter følger kapitler om nukleærmedisin, klinisk fysiologi og molekylær medisin. Referanselisten er på 95 sider, med referanser også fra 2009.
Det er Lyngbye som er hoved- og eneforfatter for den mest vesentlige delen på 500 sider. Fordelen ved å ha én forfatter er at gjentakelser unngås. Ulempen er at det kan være vanskelig for én person å ha egen erfaring med alle disse komponentenes betydning i klinikken.
Hver komponent beskrives i et ryddig system om hvilken bruk man har av komponenten, pasientforberedelser, prøvetaking, referanseintervaller, biologisk variasjon, tolkning og komponentens biokjemi/fysiologi. Dette er gjort på en meget omfattende og grundig måte.
Under biologisk variasjon savner man mer konkrete opplysninger om denne variasjonen i form av variasjonskoeffisienter. Sammen med analytisk variasjon kunne dette si noe om en komponents forandringer hos samme pasient er av praktisk betydning.
Kapitlet om nukleærmedisin er en skjematisk oppsummering av dette fagfeltet. Et bedre alternativ på norsk er Rootwelts Nukleærmedisin, selv om den nå er fem år gammel (1).
Kapitlet om klinisk fysiologi er på fire sider og kunne med hell ha vært utelatt.
Kapitlet om molekylær medisin er en innføring i moderne metoder basert på DNA- og RNA-isolering, illustrert ved en alfabetisk liste over sykdommer hvor disse analysene kan være aktuelle.
Referansene er litt uryddige. De finnes hovedsakelig i et eget kapittel, men også som fotnoter og direkte i teksten, ofte uten å være med i hovedlisten. Referansene er ordnet etter den komponenten de refererer til, men de kunne like gjerne ha vært plassert etter vedkommende komponent i hovedkapitlet.
På norsk finnes i ny utgave Brukerhåndbok i medisinsk biokjemi (2), som også har en nettutgave som oppdateres regelmessig. Et svensk alternativ er Laurells Klinisk kemi, som kommer i ny utgave høsten 2010. Et engelsk alternativ er Tietz textbook of clinical chemistry and molecular diagnostics (3).
Ett eller flere av disse alternativer er et bedre valg enn den foreliggende bok, fordi de med sine mange medforfattere sikrer en mer personlig erfaring med de komponentene som beskrives.
