Cochleaimplantater til døve barn er en mulighet til å gjøre barna tospråklige. Dette gir barna flere valg og muligheter til å realisere seg selv.
Patrick Kermit. Foto NTNU Info
Cochleaimplantat kan gi sterkt hørselshemmede og døve hørsel. For barn som er født døve eller sterkt tunghørte, er målet med cochleaimplantat å gi mulighet til å lære å forstå og oppfatte tale. Men gir det barnet et bedre liv enn det ville hatt uten implantate? Synspunktene er motstridende, ikke minst mellom medisinsk ekspertise og personer som selv er døve. I avhandlingen Etikk etter cochleaimplantering av døve barn. En undersøkelse med fokus på anerkjennelse, identitet og språk analyserer Patrick Kermit debatten om cochleaimplantater fra et etisk perspektiv.
– Jeg mener det er feil å se på debatten om cochleaimplantater bare som et spørsmål om å høre eller ikke høre. Jeg ser på cochleaimplantat til døve barn som en mulighet for tospråklighet. I dette ligger at barnet lærer seg tegnspråk, samtidig som det lærer å oppfatte tale. Jeg argumenterer for at en tospråklig tilnærming etisk sett er det beste alternativet for barna. Tospråklighet gjør at barnet kan inngå i flere fellesskap og får flere muligheter til å realisere seg selv. Jeg ser det som en styrke for barnet, sier Kermit.
Cochleaimplantat hos barn møter motstand hos foreldre som selv er døve. Kermit mener at motstanden kan knyttes til de døves kamp for å få anerkjent tegnspråk som et likeverdig språk.
Han disputerte for ph.d.-graden ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 5.3. 2010.
Cochleaimplantat: Hørselsteknisk hjelpemiddel til sterkt tunghørte og døve. Teknologien er basert på at man omgår deler av menneskets hørselssystem. Dermed kan den tilbys personer som har liten eller ingen nytte av høreapparater. Cochleaimplantater har, som høreapparater, en mikrofon som samler opp lyd. I høreapparater forsterkes og omformes lyden ved hjelp av en høyttaler. I cochleaimplantater omformes lyden til et elektrisk signal som stimulerer hørselsnerven i sneglehuset (cochlea) direkte.
