I Tidsskriftet nr. 9/2010 er det en interessant artikkel om operativ behandling av pilonidalcyster fra en kirurgisk synsvinkel (1). Som det beskrives i artikkelen synes lidelsen å være knyttet til hår som på en eller annen måte havner under huden, og det skal være hyppigere forekomst blant annet hos sjåfører. Jeg har også hørt betegnelsen «kuskesykdom» pga. forekomst blant italienske kusker i middelalderen.
Siden sykdommen er beheftet med hyppig residiv, er det overraskende at forfatterne ikke er mer opptatt av rådgivning og tiltak for å hindre at det havner enda mer hår «under» huden og hvordan nye kirurgiske inngrep kan unngås. Tidligere var det vanlig å råde disse pasientene til å få hårene nappet/vokset etter operasjon. For dermatologer er slik hårfjerning en kjent årsak til follikulitter bl.a. i bikinilinjen hos kvinner fordi hårene da begynner å gro under huden. Det må derfor kunne antas at slike råd kunne øke risikoen for nye pilonidalcyster.
Permanent reduksjon og fjerning av hårvekst med laser er veldokumentert (2, 3), og det er naturlig å tenke seg at dette kan være en mulighet for å hindre eller redusere omfanget av residiv ved pilonidalcyster. Da kan man også spare pasientene for plagsomme, ressurskrevende og av og til mutilerende kirurgisk behandling samtidig som det kunne være god helse-og samfunnsøkonomi.
På Hudklinikken har vi fått henvist pasienter fra enkelte kirurgiske avdelinger etter operasjon, og vårt inntrykk så langt er at residivfrekvensen reduseres. Men det er behov for store kontrollerte studier for å kunne fastslå dette.
Ettersom hårlaserbehandling regnes som kosmetisk i Norge, og ikke er et offentlig tilbud selv om det kan være medisinsk indisert, finnes slik behandling ikke tilgjengelig på sykehusene og dekkes heller ikke over offentlige budsjetter. Pasienten må derfor i hvert enkelt tilfelle betale utgiftene selv. Jeg vil slutte meg til Arild Nesbakken, som i lederartikkelen maner til en mest mulig konservativ angrepsvinkel (4). Kanskje kan man i samarbeid med hudlegene utforske andre metoder som kan redusere omfanget av kirurgien?
