Som svar på vår artikkel om kirurgisk behandling av pilonidal sykdom, oppfordrer Jon Langeland i sitt innlegg til en mer konservativ terapi med bruk av hårlaserbehandling. Han hevder det vil «spare pasientene for plagsomme, ressurskrevende og av og til mutilerende kirurgisk behandling samtidig som det kunne være god helse- og samfunnsøkonomi».
Vi stiller oss noe mer reservert til metodene beskrevet av Langeland for den aktuelle sykdomsgruppen vi omtaler (1). I vår oversiktsartikkel «Kirurgisk behandling av pilonidal sykdom» er det et hovedpoeng at den omtalte operasjonsteknikken (Bascoms kløft-løft-operasjon) gir lite postoperative smerter, er lite ressurskrevende (dagkirurgi), medfører en kort sykmeldingsperiode og har en lav residivfrekvens. Artikkelen omhandler kronisk sykdom hvor laserfjerning ikke har noen etablert rolle. Selve operasjonen løser også problemet med innvekst av hår ved å heve og avflate glutealkløften slik at sårlinjen trekkes ut i frisk luft. I motsetning til andre operasjonsteknikker, med for eksempel vid eksisjon og åpen granulering, er ikke Bascoms teknikk mutilerende. Det er viktig å skille mellom tradisjonelle og nye operasjonsteknikker når man skal diskutere nytten av hårfjerning og annen konservativ behandling.
Det finnes flere små, ukontrollerte studier som viser at hårlaserbehandling gir redusert residivfrekvens etter ulike typer pilonidal kirurgi, og det finnes også en ganske ny studie som viser det motsatte – at hårfjerning med barberhøvel gir økt residivfrekvens (2). Hårvekst er for øvrig ikke den eneste risikofaktoren som er assosiert med pilonidal sykdom (1).
I oversiktsartikkelen viser vi til flere nyere studier hvor det rapporteres om en svært lav residivrate etter ett enkelt inngrep med Bascoms prosedyre (1). Hvor mange av disse pasientene vil måtte behandles unødvendig med forebyggende, postoperativ hårfjerning dersom man eventuelt skulle kunne hindre ett residiv?
Langeland avslutter med å skrive at man i samarbeid med hudlegene bør kunne utforske metoder som kan redusere omfanget av kirurgien. Etter vår mening er den beste måten å redusere omfanget på, å velge riktig operasjonsteknikk første gangen pasienten opereres slik at man unngår reoperasjoner.
