En påstått forklaring på asymmetrisk nakkestilling og mange andre plager hos spedbarn er KISS – Kopfgelenk-induzierte Symmetrie Störung. Vi møter stadig flere foreldre som er engstelige for at barnet deres har fått det såkalte KISS-syndromet. Bruken av betegnelsen kan etter vårt syn medføre både sykeliggjøring av friske barn og at syke barn ikke får korrekt diagnose og behandling.
Figur 1 Asymmetrisk nakkestilling hos spedbarn. Det er gitt tillatelse til publisering av bildet. Foto privat
I de senere årene har man i enkelte fagmiljøer hevdet at mange problemer i sped- og småbarnsalderen, deriblant asymmetrisk nakkestilling (figur 1) og asymmetrisk bevegelsesutvikling, kan komme av en feilfunksjon eller «blokkering» i de øvre nakkeleddene (1 – 3). Kopfgelenk-induzierte Symmetrie Störung (KISS) er den tyske betegnelsen på problemer som blir tilskrevet blokkering i øvre nakkeledd (1). På norsk oversettes KISS til Øvre nakkeleddsindusert symmetriforstyrrelse (1, 4). I litteraturen forekommer også uttrykket KISS-syndrom (4, 5), og dette fremstår som synonymt med KISS. Det hevdes at en «blokkering» i de øvre nakkeleddene kan føre til at barnet utvikler seg unormalt, ikke bare i spedbarnsalderen, men også i barne- og ungdomsårene (2, 5, 6). KISS-indusert dysgnosi og dyspraksi (KIDD) er betegnelsen som brukes om vanskene som oppstår når barna blir eldre (1, 6).
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten – Kunnskapssenteret – har nylig utredet spørsmål om diagnostisk validitet av diagnosen KISS, og av vitenskapelig dokumentasjon for effekt av behandling for KISS. Det ble ikke identifisert noen gullstandard for diagnostisering, eller diagnostiske valideringsstudier, og heller ikke effektstudier av akseptabel kvalitet (7).
KISS
Betegnelsene KISS og KIDD ble innført av den tyske kirurgen Heiner Biedermann på midten av 1990-tallet (1). I Norge ble KISS først gjort kjent av fysioterapeut Ute Imhof i tidsskriftet Fysioterapeuten (3). I masteroppgaven til manuellterapeut Agnes Mordt fremgår at «KISS-syndromet forårsakes av en feilfunksjon, med en blokkering av de øvre nakkeledd. Med blokkering menes at bevegeligheten i de øvre nakkeledd er nedsatt eller manglende» (4). Øvre nakkeledd omfatter occiputcondylene, atlas, axis og bevegelsessegmentet C2/C3 (4). Diagnosen stilles ved klinisk undersøkelse av nakkens bevegelighet (4, 5). Det hevdes at KISS ofte skyldes et fødselstraume, og at intrauterint tverrleie eller seteleie kan disponere (1, 5).
Symptomer på KISS er blant annet at barnet skriker utrøstelig, sover dårlig, kun ser mot én side, ikke spiser nok og er urolig og ofte utilfreds. Symptomer og tegn på KIDD er at barnet strever med grov- og finmotorikk, klager over hodepine, har konsentrasjonsvansker, sliter med forstoppelse, har språkproblemer, oppleves som hyperaktiv og rastløs eller har balanseproblemer som gjør at det ofte faller og slår seg (1, 2).
KIDD – følgetilstand av ubehandlet KISS?
Ifølge Biedermann kan KISS opphøre omkring 1-årsalderen, selv om blokkeringen i nakken ikke er blitt korrigert (6). Mellom 4. og 6. leveår vil det imidlertid på nytt oppstå problemer, i form av klossethet og forsinket motorisk utvikling hos barna. I løpet av skoleårene vil de fungere dårligere motorisk, sammenliknet med jevnaldrende. De vil utvikle tegne- og skrivevansker, ha vansker med å sitte i ro, og de kan agere «klovn» for å skjule vanskene sine. Før tenårene oppstår vansker med sosial interaksjon, motvilje mot skolearbeid, og hodepine er vanlig (6). Problemene som hevdes å komme av ubehandlet KISS, går under betegnelsen KISS-indusert dysgnosi og dyspraksi (KIDD).
Behandling av KISS og KIDD
På nettsiden www.barneklinikken.com fremgår det at det kun er få tilfeller der feilstilling i øvre nakkeledd, og symptombildet, ikke forbedres tilstrekkelig etter 2 – 3 behandlinger. Feilstillingen rettes opp gjennom mobilisering av virvelsøylen, og det brukes ikke mer kraft enn når man trykker på en ringeklokke (2). På nettsiden www.kiss-kidd.no kan man lese at «barnetegninger før og etter behandling kan vise tydelige tegn på framgang» (1). Barnetegninger laget henholdsvis før og etter behandling presenteres altså som dokumentasjon på effekt av behandling. Det blir ikke gjort rede for andre forhold som kan ha bedret tegneferdighetene.
Manglende dokumentasjon
Kunnskapssenteret publiserte i 2009 en systematisk kunnskapsoppsummering kalt Diagnostikk og behandling av spedbarn med mistanke om funksjonsforstyrrelser i øvre nakkeledd (7). Senteret hadde fått i oppdrag å undersøke validiteten til ulike diagnostiske testmetoder, dokumentert effekt og bivirkninger/skade av forskjellige tiltak «der hensikten er å gjenopprette balanse i øvre nakkeledd» (7). Det ble ikke identifisert diagnostiske valideringsstudier (randomiserte kontrollerte studier eller tverrsnittsstudier), og det var dermed ikke grunnlag for å rapportere resultater fra spørsmålet om diagnostikk. Det ble identifisert én randomisert kontrollert studie som viste at osteopati muligens kan bidra til å redusere graden av holdningsasymmetri, men at osteopati ikke så ut til å påvirke barnas humør, gråtevaner, søvnvansker eller spiseforstyrrelser. Dokumentasjonsstyrken ble vurdert å være svært lav på grunn av liten utvalgsstørrelse og kort oppfølgingstid. Det ble ikke identifisert kontrollerte effektstudier av manuellterapeutiske eller kiropraktiske tiltak for spedbarn med mistanke om øvre nakkeleddsindusert symmetriforstyrrelse. Rapporten fra Kunnskapssenteret omfattet ikke KIDD.
Skal vi bekymre oss?
Vi møter stadig flere foreldre som har vært hos manuellterapeut, kiropraktor eller osteopat, som har konkludert med at barnet deres har KISS. Vi får også informasjon om at barnefysioterapeuter, leger, jordmødre, helsesøstre og førskolelærere gjør foreldre oppmerksomme på at barnets problemer kan bero på KISS. Det holdes kurs i diagnostisering og behandling av KISS og KIDD for fysioterapeuter, helsestasjonsleger, jordmødre, helsesøstre, barnepleiere, ammehjelpere og manuellterapeuter (1). Vi opplever at mange foreldre bekymrer seg for betydningen av en asymmetri hos barnet sitt, eller at de spør oss om barnet kan ha KISS fordi det for eksempel gråter mye og sover urolig. Mange foreldre har lest informasjon om KISS, publisert av fagfolk på Internett. Foreldrene bekymrer seg naturlig nok for hvilke konsekvenser det kan få dersom barnet ikke får behandling. Vårt inntrykk er at etterspørselen etter behandling for KISS og KIDD er økende.
Vi har erfart at enkelte barn som ifølge foreldrene har fått diagnosen KISS, senere har fått påvist en alvorlig tilstand eller sykdom som kan forklare nakkeasymmetri, unormal motorikk og/eller andre plager som var blitt tilskrevet blokkering i øvre nakkeledd. Det er bekymringsfullt når symptomer på alvorlige tilstander blir tolket som symptomer på KISS, og dette fører til forsinket utredning.
På den annen side har vi fått henvist spedbarn som er under behandling for KISS, som fremstår som helt normalt fungerende, uten asymmetri i nakken, unormal motorikk, smerter eller andre plager. Tross forsikringer om dette opplever mange foreldre likevel at barnet har et helseproblem. Det er bekymringsfullt når etter vårt syn normalfungerende barn blir stemplet som unormale.
Ubesvarte spørsmål
Vi mener at det er grunn til å stille seg kritisk til betegnelsene KISS og KIDD. Mange av plagene eller vanskene som blir tilskrevet blokkering eller feilfunksjon i øvre nakkeledd, er uspesifikke. De kan være ufarlige og forbigående, eller de kan være et symptom på alvorlig sykdom eller skade. Eksempelvis kan asymmetrisk stilling i nakken forekomme ved en hjerneskade, eller når et spedbarn med medfødt skjevhet i skallen stadig ligger på ryggen og venner seg til å holde hodet vendt mer til den ene enn til den andre siden.
Vi bestrider ikke at det kan forekomme feilstillinger i nakkeleddene hos barn. Spørsmålet er imidlertid hvor hyppig nedsatt eller manglende bevegelighet i de øvre nakkeleddene forekommer, hvordan dette eventuelt kan diagnostiseres på en etterprøvbar måte, og hvorvidt det finnes en årsakssammenheng mellom eventuelle blokkeringer i øvre nakkeledd og de mange symptomene som tilskrives disse blokkeringene.
Det hevdes at behandling for KISS og KIDD oftest er vellykket (2, 5, 6), men tatt i betraktning at de symptomene som tilskrives KISS og KIDD er vanlige, og oftest forbigående, ville det være rart om ikke mange av de som får behandling, opplever bedring.
Vi oppfordrer helsepersonell som har med barn å gjøre, til kritisk å vurdere de kildene som finnes om KISS og KIDD. Vi oppfordrer også til å vurdere ressursbruken kritisk.
