J. Frederik Frøen prøver igjen i Tidsskriftet nr. 23/2010 å overbevise andre om farene ved overtidige svangerskap her i landet (1), selv om dataene viser et annet bilde (2).
Han påstår at ett av 400 barn i Norge dør i løpet av én svangerskapsuke når svangerskapet passerer 42 fullgåtte uker. Vi vet ikke hvor Frøen har dette fra – er det norske tall, må de være gamle. Tall vi har fått fra Medisinsk fødselsregister for årene 2004 – 08 viser at 72 593 kvinner fortsatt var gravide etter 41 fullgåtte uker. Blant disse var det 61 dødfødsler i den påfølgende uken – risiko 0,84 per 1 000. Etter 42 fullgåtte uker var 19 954 kvinner gravide – 21 dødfødsler i den påfølgende uken gir en risiko på 1,05 per 1 000. Det er under halvparten av hva Frøen hevder og ikke signifikant forskjellig fra risikoen etter 41 uker. Det var én dødfødsel blant de 737 kvinnene som fortsatt var gravide etter 43 uker. Gjennomsnittlig antall dødfødsler per år fra og med 42 fullgåtte uker var 4,4. Basert på erfaring fra perinatalkomitéarbeid er det vår mening at kanskje en tredel av disse kunne vært reddet ved tidligere induksjon.
Frøens tolking av litteraturen står i kontrast til nordiske eksperters syn (3). Det er mange eksempler på at forskningsresultater og andre lands retningslinjer ikke uten videre kan overføres til Norge. Ikke minst gjelder det i fødselshjelpen. Et typisk eksempel er Term Breech Trial fra 2000. Vi mener at retningslinjer for norsk fødselshjelp bør baseres på korrekt tolking av litteraturen og kunnskap om norske forhold. I Norge har vi oversikt over utfallet av overtidige svangerskap. Vi har gode resultater og forskning av høy kvalitet.
Vi mener at nøkkelen til å unngå unødvendige dødfødsler er god svangerskapsomsorg. I Norsk gynekologisk forening følger vi nøye med i litteraturen. Kapitlet om overtid i Veileder i fødselshjelp er nylig revidert og tilgjengelig for alle (4). Den viktigste endringen er at ansvaret for svangerskapskontrollen overtas av spesialavdeling en gang mellom 290 og 294 dagers graviditet. Hensikten er å oppdage svangerskap med økt risiko for fosteret – den viktigste faren er at fosteret er mindre enn forventet. Kvinnen blir selvsagt tatt med på råd om hvorvidt fødselen skal induseres eller ikke, men det er alltid legen som tar den endelige beslutning.
Vi vil bruke vår tid og vår kompetanse til å oppdage, undersøke og behandle gravide med økt risiko både før og etter 41 ukers svangerskap, ikke til å indusere fødsel hos friske, normale kvinner.
