I sin vurdering av bioteknologiloven flytter Helsedirektoratet fosterdiagnostikken over i psykiatrien. Med dette bryter de med grunnleggende grenser i moderne medisin. Fosterdiagnostikkens angstdempende effekter mangler kunnskapsgrunnlag.
Helsedirektoratet har levert en omfattende og svært interessant rapport i forbindelse med evaluering av bioteknologiloven (1). Ett av de mange viktige og vanskelige spørsmål som drøftes i rapporten, er fosterdiagnostikk med ultralyd. Her gjør Helsedirektoratet det interessante kunstgrep å flytte den somatisk baserte fosterdiagnostikken over i psykiatrien.
I rapporten står det at «begrunnet engstelse for å få et alvorlig sykt eller funksjonshemmet barn, kan hevdes å være det fosterdiagnostikken er «behandling» for». Og videre: «Dermed er det engstelsen som risikoen gir opphav til som er viktig å ha fokus på i etisk sammenheng. Engstelse har et klart subjektivt element. Lav risiko kan likevel gi opphav til stor engstelse…»
Dette overskrider det tradisjonelle skillet mellom somatikk og psykiatri. Å bruke diagnostiske metoder utviklet for å avdekke somatiske tilstander for behandling av mentale tilstander bryter med en rekke forutsetninger for moderne medisin (2).
Selv om man mener at skillet mellom psykiatri og somatikk er arkaisk, kunstig og hemmende, er det problematisk at den anxiolytiske effekten av fosterdiagnostikk er dårlig dokumentert. Så langt er den angstdempende virkningen av fosterdiagnostikk en sosial konstruksjon. Man unnslipper derfor ikke krav om redusert prognosetap, forventet nytte og kostnadseffektivitet ved å gjøre fosterdiagnostikk til psykiatri. Det bør finnes andre og mer effektive tiltak for å dempe subjektiv angst for ikke å føde et velskapt barn.
Å flytte fosterdiagnostikken over i psykiatrien overskrider derfor to grunnleggende grenser i moderne medisin. For det første bryter det med et tradisjonelt skille mellom somatikk og psykiatri. For det andre, og langt mer alvorlig, bryter det med skillet mellom medisin og ikke-medisin. I floraen av ikke-dokumenterte angstdempende tiltak må fosterdiagnostikken konkurrere med langt mindre kostnadsdrivende alternativer som (heller) ikke har offentlig finansiering.
