I Tidsskriftet nr. 3/2011 hevder Larun & Malterud at individualisert gradert treningsterapi har positive helseeffekter ved kronisk utmattelsessyndrom og at forskning ikke gir støtte for at slik terapi er forbundet med bivirkninger, f.eks. i form av mer smerte (1).
Påstanden om at gradert treningsterapi er effektiv behandling ved kronisk utmattelsessyndrom er ikke holdbar. White og medarbeidere (2) fant i en nylig publisert studie at bare 28 % av dem med «kronisk utmattelse» oppnådde gjennomsnittlig (median ± 1 SD) skår for utmattelse og fysisk funksjon etter gradert treningsterapi, sammenliknet med 15 % av dem som fikk standard medisinsk behandling. Placeboeffekten for atferdsintervensjon er 14 %.
Den rapporterte bedring når det gjaldt utmattelse og fysisk funksjon lot seg imidlertid ikke bekrefte med signifikant objektiv bedring i fysisk aktivitet. Når man sammenlikner det eneste objektive målet – antall meter gått i løpet av seks minutter – kvalifiserer kognitiv terapi og gradert treningsterapi neppe engang som «moderat effektivt» (2).
Vårt syn er at anstrengelse har negativ innvirkning på mange pasienter (3). Dette kan forklares av at anstrengelse intensiverer preeksisterende biologiske patologiske tilstander: inflammasjon, nitrosativt/oksidativt stress, dysfunksjonelle smerteprosesser m.m. (3).
En nylig publisert studie viste at etter 12 måneder hadde ikke kognitiv terapi eller gradert treningsterapi bedret den helserelaterte livskvaliteten – tvert imot var skåren for fysisk funksjon redusert og skåren for kroppslig smerte økt (4). Resultatene underbygger ifølge forfatterne de «kontroversielle» funnene til Twisk & Maes (3).
En oppfølging ett år etter av en av de sju (1) siterte studiene viste at 58 % hadde fått svekket fysisk funksjon av kognitiv terapi, gradert trening, anaerob trening eller terapeutisk avspenning (5). Pasientene viste tegn på immunaktivering og annen immunologisk anormalitet.
Vi mener derfor at det ikke er hold i Larun & Malteruds tolking at videre forskning sannsynligvis vil støtte anbefalingen om tilpasset treningsbehandling. Tvert imot, det finnes sterke indikasjoner på at både kognitiv terapi og gradert treningsterapi har negativ effekt hos mange pasienter med kronisk utmattelsessyndrom.
