Vurdering av effekter og bivirkninger av fysisk aktivitet ved kronisk utmattelsessyndrom må bygge på systematisk kunnskap fra empiriske studier med adekvate utvalg og relevante utfallsmål. Vi har oppsummert effekten av treningsbehandling fra sju randomiserte, kontrollerte studier om utmattelse, smerte og helserelatert livskvalitet og finner positiv effekt på utmattelse, men usikre funn for smerte og helserelatert livskvalitet (1). En ny oversikt viser positiv effekt på utmattelse og selvrapportert fysisk funksjon (2).
Ingen av våre primærstudier rapporterer bivirkninger. I en annen studie om erfaringer med fysisk aktivitet rapporterte pasienter med kronisk utmattelsessyndrom at opplegget måtte være godt tilpasset og lystbetont, og de måtte selv ha styringen (3). Tilpasset treningsbehandling må ta utgangspunkt i den enkelte pasients behov fremfor et forhåndsdefinert treningsopplegg (www.cfstreningbehandling.no).
Twisk og medarbeidere refererer til primærstudier med motstridende resultater for effekt av treningsbehandling. Nunez og medarbeidere (4) brukte helserelatert livskvalitet som utfallsmål (kognitiv terapi og gradert treningsbehandling, N = 60), men fant ikke signifikante forskjeller etter 12 måneder. White og medarbeidere (5) brukte utmattelse og fysisk funksjon som primære utfallsmål (gradert treningsbehandling, N = 160), med positiv endring hos 41 %, mot 25 % i kontrollgruppen (p = 0,013). Studiene er ikke uten videre sammenliknbare, og systematiske oversikter gir bedre vitenskapelig tyngde enn funn fra enkeltstudier.
I en ny oversikt basert på individuelle pasientdata vil vi undersøke hva som er den «aktive ingrediensen» som gir positiv effekt, i håp om å forstå mer om hva som kan bidra til en bedre hverdag for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom.
