Denne sykehistorien minner oss om at smerter i en ekstremitet kan skyldes infeksjon i spinale nerverøtter og meninger (meningoradikulitt). Meningoradikulitt er lett å overse fordi pasienten ofte mangler systemiske infeksjonstegn og MR av columna vil være normal. Spinalpunksjon er nødvendig for å stille diagnosen.
Den flåttbårne bakterien Borrelia burgdorferi er et vanlig agens ved menigoradikulitt. Andre mulige agens er varicella zoster-virus, herpes simplex-virus type 2, flåttbåren encefalitt-virus (TBE-virus), Treponema pallidum og Cryptococcus neoformans.
I Europa er meningoradikulitt den vanligste manifestasjonen av infeksjon med Borrelia burgdorferi i nervesystemet (Lyme-nevroborreliose) (1). Tilstanden, som ofte kalles Bannwarths syndrom, oppstår 1 – 12 uker etter et flåttbitt. Pasienten vet ofte ikke at han er bitt av flått. Radikulitten er gjerne lokalisert til samme kroppssegment som flåttbittet og den lokale hudinfeksjonen (erythema migrans). Man tror at bakterien kan migrere lokalt fra huden langs perifere nerver og lymfekar til nerverøtter og spinalkanal (1). Tilstanden kjennetegnes av intense, brennende smerter som ofte er verre om natten, fordi nevrogene smerter gjerne er verre når man er i ro. Smerten kan være lokalisert til nakke, rygg, bryst, abdomen, hofte, skulder eller mer distalt i en ekstremitet. Den beskrives av pasientene som annerledes enn tidligere opplevd smerte og responderer dårlig på vanlige analgetika (2). Smerten ledsages etter hvert av endret hudsensibilitet og eventuelt redusert muskelkraft. Ved affeksjon av rent motoriske hjernenerver, som for eksempel facialisnerven, vil det bare være pareser.
Ved nevroborreliose er det i spinalvæsken et høyt antall mononukleære lymfocytter og ofte høyt proteinnivå. Diagnosen bekreftes ved påvisning av intratekal borreliaantistoffproduksjon, vist ved høy ratio mellom nivå i spinalvæske og nivå i serum (også kalt positiv antistoffindeks). Det er verdt å merke seg at man ikke alltid finner borreliaantistoffer i serum, og hvis symptomene har vart kortere enn seks uker, vil ca. 26 % av pasientene heller ikke ha utviklet påviselige antistoffer i spinalvæsken (3). Metoder for direkte påvisning av bakterien (PCR og dyrking) har svært lav sensitivitet og anbefales ikke (2).
Behandling med antibiotika gir rask symptomlindring og bør startes så snart det er klinisk mistanke om nevroborreliose og funn av høyt antall lymfocytter i spinalvæsken. Lang tid fra symptomdebut til behandling er assosiert med økt frekvens av langtidsplager (4). Doksycyklin tabletter 200 mg daglig i 14 dager er like effektivt, både på kort og lang sikt, som intravenøs behandling med ceftriakson (5).
