Baumeister, Roy F.
Is there anything good about men?
How cultures flourish by exploiting men. 312 s. Oxford: Oxford University Press, 2010. Pris GBP 16
ISBN 978-0-19-537410-0
Forfatteren henvender seg bredt. Dette er ingen lærebok, men aha-opplevelsene er mange. Mye av det vi har kommet til å tro om menn, er feil. Boken er lett å lese, og tankegangen er lett å følge. Forfatteren Roy F. Baumeister er professor i sosialpsykologi ved Florida State University. Her er rikelig med vitenskapelig bekreftelse: Referanselisten er på 17 sider, i tillegg til et stikkordregister.
Teksten har fire hovedaktører og flere biroller. Hovedaktørene er kvinner, menn, kulturen og den imaginære feministen (the imaginary feminist). I tillegg til forfatteren selv, vil jeg fra birollene nevne Norah Vincent: en lesbisk og mannhaftig kvinne som utgir seg som mann over lang tid. Målsettingen hennes er å vende tilbake fra manneverdenen og redegjøre for alle privilegiene hun har nytt som mann der ute. Det gikk ikke helt som hun hadde tenkt.
Tittelen fenger. Det burde vel være klart at det er masse bra med menn. Eller er det ikke det? Forfatteren ser det ikke som noen selvfølge at menn har gode sider. Det er nettopp derfor han finner opp den imaginære feministen. Det er hun som på en måte har fått en hybel i mange sinn, og som passer på at disse sinnene tolker tegn i tiden, i kulturen eller naturen, inn i sammenhenger der menn kommer dårlig ut.
Baumeister konstaterer mye den imaginære feministen vil mislike. Et eksempel: Større undersøkelser viser at dersom et par får ett barn, og dette barnet er en gutt (eller i det minste ser slik ut), er de mindre tilbøyelige til å lage flere barn, enn når det første barnet ser ut til å være jente. Dette, sier den imaginære feministen, er fordi gutter oppfattes som viktigere enn jenter. Det er en mulig tolkning, og det er ganske sikkert riktig i noen kulturer, men er det den eneste mulige tolkningen? Tenk, skriver Baumeister, om paret som først fikk en jente, kom til å synes at dette gikk veldig greit. Barnet var så lett å ha med å gjøre at de rett og slett fikk lyst på et barn til. Guttebabyer er ikke så enkle. Penisen spruter tiss utenfor bleienes rekkevidde. De små guttebabyhendene «utforsker» alt mulig, og mye av det alt mulige grises til, faller ned og går i stykker. Foreldrene sier: «Aldri mer!»
Er det noe godt med menn? Ja, den amoralske kulturen trenger menn. Det er fordi menn er mer villige til å ta sjanser, de engasjerer seg mer i større sammenhenger, og nettopp derfor blir menn kulturskapere. Dette skjer selvfølgelig i samspill med de talentene kvinner har mest lyst til å utvikle, eller for å bruke et av mine egne uttrykk: Kvinner og menn er ikke motsatte, men forutsatte.
