LES MER OM ...

Fra redaktøren

«Hendelsene 22. juli var helt spesielle. Men konsekvensene av dem – bl.a. for helsevesenet – er generelle»

Ettertankene

Da terroren kom til Norge

Terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli rammet en hel nasjon. Politi og redningstjeneste ble satt på store prøver. Mange leger deltok i det akutte hjelpearbeidet og i oppfølgingen av de overlevende og etterlatte. Vi har bedt noen av dem om å gi av sine tanker om katastrofen. Hvordan kan vi nå bidra til å lette sorgen og hindre posttraumatiske stressreaksjoner?

Ettertankene

22. juli

Hvordan møte det utenkelige – Utøya 22. juli 2011

Tål andres smerte

Når verre blir verst og veien hjem

Psykososiale tiltak etter en terrorhandling

Len deg fremover og vær til stede

Da akuttmedisinen ble satt på prøve

Utøya og Oslo

Takk til Norges leger

Vi besto prøven

En uvirkelig sommer

Postoperativ smerte

Operasjon innebærer vevsskade og smerter. Smertebehandlingens hensikt er å oppnå smertefrihet, men redselen for bivirkninger fører til at mange pasienter blir underbehandlet. Nesten fire av ti pasienter angir smerte det første døgnet etter operasjonen. Dette viser en studie med 215 pasienter operert ved 14 norske sykehus. God smertebehandling innebærer god planlegging i forkant, systematisk registrering og evaluering av smerter og at man benytter flere legemidler og metoder.

Postoperativ smerte – undervurdert og underbehandlet

Postoperativ smerte hos pasienter innlagt i norske sykehus

Behandling av postoperativ smerte i sykehus

Betablokkere og antidepressive legemidler

Metoprolol, som er den mest brukte betablokkeren i Norge, elimineres av et enzym som i varierende grad hemmes av antidepressive legemidler. Enkelte antidepressiver bør ikke brukes av pasienter som står på metoprolol, mens noen kan brukes dersom metoprololdosen reduseres. Andre antidepressiver kan kombineres med metoprolol uten økt risiko for bivirkninger.

Interaksjoner mellom metoprolol og antidepressive legemidler

Global helse

Internasjonalt helsearbeid har mange aktører, deriblant Verdens helseorganisasjon og andre FN-organer, store og små bistandsorganisasjoner, helsemyndigheter og legemiddelindustri. Maktforholdet mellom disse har endret seg mye de siste 20 årene. Kampanjer mot enkeltsykdommer kan ha bidratt til en økende fragmentering av innsatsen. Kan internasjonalt helsearbeid styrkes gjennom en global helsekonvensjon? Hvilke rolle spiller helse i utenrikspolitikken?

Global helse

Helse som utenrikspolitikk

Ideen om en konvensjon for global helse

Global helse – fra kaos til koherens

Verdens helseorganisasjon og global helse

Internasjonal satsing for bedre helse – Norges rolle