Analinkontinens kan oppstå etter fødsel, spesielt om man har hatt en alvorlig fødselsrift. Man vet ennå ikke alt om årsaksmekanismene, som er komplekse. En ny doktoravhandling viser at den anale slimhinnen trolig er viktigere enn tidligere antatt i forhold til tarmens lukkefunksjon.
Ingrid Petrikke Olsen. Foto Helse Finnmark
Ingrid Petrikke Olsen har i sin avhandling sett nærmere på hvordan analkanalen forandrer seg naturlig gjennom svangerskap og fødsel, og hva som skjer når kvinner kniper igjen – som jo er det man gjør for å avverge ufrivillig luftavgang fra tarmen. En gruppe førstegangsfødende kvinner ble fulgt med ultralyd gjennom svangerskapet. Det totale volumet av strukturene i analkanalen økte med 20 %, for så å gå tilbake tre måneder etter fødselen. Sannsynligvis er dette en del av mekanismen for å bevare kontinensen under vekten av et svangerskap.
– Vi har også gjort ultralyd via skjeden og via endetarmen på en gruppe unge kvinner. Endoanal ultralyd er standardmetode verden over for utredning av analinkontinens, men har noen svakheter. Slimhinnen og lukkemusklene blir presset ut rundt instrumentet og mister sin naturlige form. Gynekologisk ultralyd fremstiller analkanalens strukturer gjennom vagina mer uforstyrret, sier Olsen.
Ved gynekologisk ultralyd fant hun at slimhinnen utgjør den største strukturen i analkanalen, nærmere bestemt 40 %.
– Når kvinnen kniper i bekkenbunnens muskulatur, bøyes analkanalen, og vi så i tillegg en avklemming av slimhinnen i overgangen mellom analkanal og rectum – slik får man en mekanisk lukning. Hittil har det vært mest fokus på lukkemusklene i forbindelse med analinkontinens. Funnene våre indikerer at det er viktig å vurdere samspillet mellom alle strukturene i analkanalen, også slimhinnen – og da kan gynekologisk ultralyd være et alternativ, sier Olsen.
Analinkontinens: Den hyppigste årsaken til analinkontinens er alvorlige fødselsrifter, i 2009 hadde 1 300 kvinner i Norge en slik fødselsrift. 35 – 50 % av kvinner med alvorlige fødselsrifter utvikler analinkontinens.
