Foreldre som får et sykt barn, har gjennomgående dårligere psykisk helse enn foreldre som får friske barn. Risiko for dårlig psykisk helse var høyere hos mødre med lav utdanning og fedre uten arbeid.

Marianne Skreden. Foto Ragnhild Skreden

Det er kjent at foreldre som får et alvorlig sykt barn, opplever mer psykologisk stress (distress) enn foreldre som får et friskt barn. Mange av studiene har vært rettet mot mors reaksjoner, og oversett far. Marianne Skreden har undersøkt psykisk helse hos mødre og fedre til barn med medfødte misdannelser og sammenliknet med foreldre til friske barn. Foreldrene ble intervjuet få dager etter at barnet ble født; etter seks uker, seks måneder og ved oppfølging henholdsvis ni og fem år senere.

– Foreldre som allerede under svangerskapet hadde fått vite at barnet deres var sykt, for eksempel ved ultralydundersøkelser, hadde mer psykiske plager i barselperioden enn foreldre som fikk vite at barnet var sykt først etter fødselen. Men denne forskjellen så vi ikke ved lang tids oppfølging. Foreldre til barn med medfødt sykdom har gjennomgående dårligere psykisk helse enn foreldre med friske barn, og erfarer mer psykologisk stress gjennom hele småbarnsperioden enn foreldre til friske barn. Studiene viser også at foreldre som får friske barn, men viser tegn på økt stress og psykiske plager ved fødselen, fremdeles har problemer etter fem år, sier Skreden.

Mødre med lav utdanning og fedre som var arbeidsløse eller trygdet, hadde økt risiko for dårligere psykisk helse. Fedre rapporterte gjennomgående mindre psykiske plager enn mødre.

– Mange mødre rapporterte om økt psykologisk stress i perioden rett etter fødselen. Det er viktig å legge vekt på kvinners helse i denne perioden. Foreldre som får barn med medfødte misdannelser, bør dessuten få tilbud om tverrfaglig, familieorientert oppfølging etter at barnet er født, sier Skreden.

Psykologisk distress: Psykiske plager som angst, depresjon, sosial dysfunksjon og posttraumatisk stress.