De behandler meg som om jeg er en idiot. De er nedlatende. De yter utrolig dårlig service. Dersom jeg hadde oppført meg på samme vis der jeg jobber, hadde jeg fått beskjed om å finne meg en annen jobb.
Jeg snakker om de ansatte på det lokale legekontoret. Nå holder jeg fastlegen utenfor, for han gjør en glitrende jobb.
For tiden må jeg innom legekontoret for en ukentlig blodprøve. Laben er åpen 8 – 1130 og 13 – 14. Altså midt i arbeidstiden. Selvfølgelig må man regne med noe ventetid. Og hvis noen av legene har pasienter de vil yte litt ekstra for, godsnakker de med damene på laben og plutselig havner man litt lenger bak i køen fordi en annen kom først. Det kan skje opptil flere ganger i løpet av den tiden man sitter og venter. Klokken tikker og jeg skulle vært på jobb. Det er ikke tatt høyde for at enkelte av pasientene som kommer innom, faktisk er friske og i 100 % jobb, men likevel må finne tid til å vente gjennomsnittlig 45 minutter på legekontoret for å få tatt en blodprøve. I tillegg kommer reisetiden til og fra jobb. Det blir timer av slikt. Jeg har kommet frem til at en ukentlig blodprøve egentlig ikke er forenlig med å være i 100 % arbeid. Jeg burde være delvis sykemeldt for at kabalen skal gå opp. For den går ikke opp. Jeg får minustimer så det suser.
Det hadde likevel vært lettere å akseptere dette hvis man hadde følt seg velkommen og de som jobber der oppfører seg hyggelig. Men det hører til sjeldenheten at man blir møtt med et smil. Mistenksomheten har grodd fast i veggene.
En dag nylig da jeg var innom, måtte jeg vente en time. Ettersom jeg en tid hadde følt meg i dårlig form og i tillegg er immunsupprimert, spurte jeg om de kunne gjøre analyse av CRP med det samme. «Er du nedsyltet av forkjølelse kanskje? Har du feber? Har du vært hos legen? For det er han som skal gi beskjed om det. Vi sender blodprøvene til Fürst og CRP-en blir også analysert der.» Her blir det faktisk forventet at jeg skal ringe og få en øyeblikkelig hjelp-time for at jeg skal få analysert en CRP som likevel skal tas, men sendes et annet sted. Ventetiden på telefonen er selvfølgelig omtrent den samme som å vente på blodprøvetaking. Og i tillegg skal jeg bruke en legetime. For ingen andre enn legen kan bestemme at det er behov for et CRP-svar med det samme. Jeg har erfaring med symptomene og vet at en infeksjon mest sannsynlig har satt seg fast og også kan krype ned i lungene hvis ikke behandlingen settes raskt i gang. Men overkjøringen er så total at resignasjonen kommer sigende.
En gang kom jeg kl 1415 og fikk så ørene flagret fordi jeg kom utenfor åpningstiden til laben. Utenfor den angitte tiden tas det nemlig kun øyeblikkelig hjelp-prøver! Til mitt forsvar forsøkte jeg spakt å si at jeg trodde laben var åpen til 1430, men ordene falt i gulvet og det var ingen som plukket dem opp. To forskjellige personer ga meg en lapp med åpningstidene til laben og ba meg om å se på den før jeg kom neste gang.
En annen gang var jeg der kl 1350. Ventetiden var 50 minutter. Da fikk jeg beskjed om at jeg må komme så tidlig at prøven blir tatt før 1330 slik at det ikke blir problematisk med transporten til Fürst. Så de to lappene jeg tidligere fikk trykt i hånden var egentlig bare søppel de, da?
Jeg kunne tenke meg å ta det opp med dem. Men det er ingenting som heter pasientservice (les kundeservice) der. Det er ingen personer som utpeker seg som naturlig mottaker av min klage. Så nå tar jeg klagen min til dere alle. Hvis du som leser dette tror det kan være et snev av sannhet i dette også der du arbeider, kan du si dette til dem som jobber på kontoret og til prøvetakerne: Jeg er ikke fornøyd med servicen jeg får! Dere leverer ikke det jeg forventer av dere!
N N
