Takk for artikkelen om epilepsi og religion i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2011 (1), som var interessant og lærerik (1). Forfatterne viser at temporallappsepilepsi i noen tilfeller er fulgt av sterke religiøse forestillinger. De gir også en troverdig gjennomgang av en rekke kjente profeter, helgener og sektgrunnleggere som sannsynligvis led av slik sykdom. Eksempler som nevnes er profeten Esekiel, Buddha, apostelen Paulus, Muhammed, Jeanne d’Arc og grunnleggeren av kvekersamfunnet George Fox. Til og med Bjørnstjerne Bjørnsons Vis-Knut led av temporallappsepilepsi.
Dessverre trekker ikke forfatterne den nærliggende og spenstige konklusjonen at moderne behandling med antiepileptika sannsynligvis ville ha kunnet forebygge mye religiøs galskap. Det er også dypt tragisk at flere hundre tusen kvinner med epilepsi ble brent som hekser av religiøse fanatikere. Sannsynligvis er diagnostikk og behandling av epilepsi noe av forklaringen på at det per 2011 i den moderne verden praktisk talt ikke finnes profeter eller religiøst opplyste personer som tas seriøst. Jeg mener det er en svakhet ved artikkelen at forfatterne av ukjente grunner ser ut til å skygge unna dette viktige aspektet. Den vitenskapelige tenkeren bør våge å ta den kritiske diskusjonen og konsekvensene av sine funn helt ut, også dersom man tenker at resultatene kan virke støtende på noen.
