Erik L. Werner og medarbeidere går i Tidsskriftet nr. 15/2011 i rette med mine uttalelser om at ryggpasienten ikke blir tatt på alvor i de nasjonale retningslinjene (1 – 3). I retningslinjene anføres det at 85 % av ryggpasientene har kun uspesifikke ryggsmerter.
«Uspesifikke smerter» åpner opp for uspesifikk behandling. Det ser vi ikke minst innen ryggmedisinen, der ingen behandling hos 85 % av ryggpasientene, etter de samme nasjonale retningslinjene, tydeligvis ikke er bedre eller verre enn annen håndtering. Det tjener ikke pasienten, men muligens noen behandlere.
Problemet er at forfatterne tydeligvis ikke selv mener at disse ryggsmertene er uspesifikke. Brox har vært én av initiativtakerne og inspiratorene for to større longitudinelle studier om bakre fiksasjon, alternativt skiveprotese kontra konservativ behandling ved degenerativ skivelidelse lumbalt (4, 5). Man skulle tro at gjennomføring av to så vidt store, ressurskrevende forskningsprosjekter med betydelige kirurgiske inngrep bør komme som et resultat av at forfatterne selv har en formening om at disse ryggsmertene skyldes nettopp de degenerative skiveforandringene? Hvorfor gjelder ikke en tilsvarende åpenhet ovenfor ryggpasienter med slik lidelse? Degenerative skiveforandringer inngår i «uspesifikke ryggsmerter» i de nasjonale retningslinjene.
Vi må ta oss tid til å undersøke – lytte til pasientens egne beretninger om smertelokalisasjon, -varighet, -karakter, -provokasjon og -lindring. Vi må foreta en standard klinisk ryggundersøkelse og gjerne gå gjennom MR-bildene sammen med pasienten. Endelig må også psykososiale forhold i tas med i vurdering av tilstanden. Da kan vi etter min mening hjelpe langt flere enn de 15 % som de nasjonale retningslinjene mener vi bør være fornøyd med å hjelpe.
Ryggmedisinen sliter med rekruttering til faget og ryggforskningen nå også med troverdigheten etter at det nylig er avdekket en rekke tilfeller av økonomisk samrøre mellom industrien og deler av det ortopediske fagmiljøet i USA (6) La ikke ryggpasienten lide mer enn nødvendig under dette. Mens vi i det stille bidrar til å eliminere generelle, forvirrende og inkonsekvente nasjonale retningslinjer, er tiden overmoden for en ryggbehandling med noe større grad av differensiering og presisjon.
