Rønnestad, Michael Helge
Reichelt, Sissel
Veiledning i psykoterapeutisk arbeid
236 s, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2011. Pris NOK 399
ISBN 978-82-15-01756-3
Klinisk samtalemetodikk læres gjennom å snakke med pasienter og reflektere over prosessen i samspillet. Profesjonell utvikling forutsetter at kandidaten åpner seg for kompleksiteten og de ulike lagene i dette samspillet og i sin relasjon til pasienten, og reflekterer over sine erfaringer sammen med veileder. Den kliniske veiledningen vil følgelig ha som mål å styrke kandidatens ferdigheter i å gjennomføre samtaler og undersøkelser, i å kunne analysere og forstå pasientens problem og sette det inn i en teoretisk ramme samt i å håndtere vanskelige følelser hos kandidaten selv og hos pasienten. Veiledningens teori og pedagogikk er temaet for denne boken.
Forfatterne er en rekke svært erfarne kliniske psykologer, og de gir her først og fremst et teoretisk fundament for veiledning av ulike psykoterapeutiske metoder. Boken omhandler først veiledningens rammebetingelser. Forfatterne legger stor vekt på betydningen av at kandidaten vet hva som ventes av henne, og hvordan arbeidet skal foregå. Deretter gjennomgås hvordan veiledningen bør være i ulike faser av den profesjonelle utviklingen. Etter dette drøftes veiledningen i forhold til ulike psykoterapeutiske tilnærminger, blant annet kognitiv, psykodynamisk, systemorientert, familie- og gruppeterapi. Både individuell veiledning og gruppeveiledning beskrives, før det gis en oversikt over veiledningsforskningen, etiske og juridiske rammer for veiledning og utdanning av veiledere.
Boken er skrevet av og for psykologer, og eksemplene er hentet fra psykologers og særlig psykologistudenters praksis. Det gjør at enkelte kapitler eller deler av disse blir noe mindre interessante for leger. Men i hovedsak tar forfatterne opp sider ved veiledning som er relevant ikke bare for psykoterapiveiledere, men for alle som gir klinisk veiledning i medisin. Den kan leses fra perm til perm, men kan også fungere som en bok man slår opp i for å minne seg selv om sentrale sider ved veiledningsprosessen.
Selv kommer jeg til å gå tilbake til Rønnestad og Skovholts empiritunge kapittel om terapeuters profesjonelle utvikling, Løvlie Schibbyes innsiktsfulle kapittel om veiledning i et relasjonsperspektiv, Gullestads kapittel om veiledning av psykodynamisk psykoterapi og Skjerves omtale av sosiale rollemodeller for veiledning. Boken er teoritung og suppleres på en glimrende måte av en mer praksisnær bok om veiledning som jeg nylig har omtalt (1).
Veiledning har en sentral betydning for kandidatens profesjonelle utvikling, og det er derfor viktig at alle som driver med klinisk veiledning, har et reflektert forhold til denne oppgaven. Har du ansvar for å veilede yngre kolleger i deres profesjonelle utvikling som terapeuter, utgjør nok innholdet et minimum av hva du bør kjenne til om veiledningens teori og metodikk.
