Mental hardførhet beskytter mot helseplager i krevende situasjoner. Mental hardførhet kan trenes, men det er en lang prosess.

Foto Jan Kåre Wilhelmsen

Hvorfor utvikler noen helseplager som følge av stressende situasjoner, mens andre kan leve i stress uten å påvirkes i nevneverdig grad? Ett mulig svar kan være individuelle forskjeller i en egenskap som kalles mental hardførhet.

– Mental hardførhet har tre kjennetegn: Følelsen av å ha kontroll over sitt eget liv, at man setter pris på utfordringer og ser forandring som normal «modus» og at man har evnen til å involvere seg på alle livets områder. Måling av mental hardførhet brukes for eksempel i USA ved utvelgelse av personell til yrker hvor det er viktig å kunne tåle store påkjenninger, sier Sigurd William Hystad.

Han har gjennomført tre studier for å undersøke om et DRS-15-spørreskjema som måler mental hardførhet er relevant for norske forhold.

– En studie ble utført blant ansatte i Forsvaret. Den viste at det gir mening å måle mental hardførhet i Norge, og at DRS-15 egner seg til å måle denne egenskapen. I den andre studien, som ble utført blant studenter ved ulike grunnkurs i psykologi, så jeg på hvordan mental hardførhet kan fungere som støtdemper i krevende situasjoner. Den viste at høyt stressnivå ga økte helseplager hos studenter som skåret lavt på mental hardførhet, men ikke hos studenter som skåret høyt. Den tredje studien omhandlet sammenhengen mellom mental hardførhet og sykefravær blant ansatte i Forsvaret og viste at mental hardførhet var forbundet med mindre sykefravær, sier Hystad.

– Å måle mental hardførhet kan være nyttig når man planlegger tiltak for å redusere stress på arbeidsplassen, for dermed å bedre helsen for de ansatte, eller ønsker å tilby personer veiledning for å mestre stress. Mental hardførhet kan trenes, men det krever tid, sier Hystad.

DRS-15 spørreskjema: Måler mental hardførhet ut fra 15 påstander som besvares på en skala fra 1 til 4.