Old Drupal 7 Site

E.W. Martinsen & H. Brauer svarer:

Egil W. Martinsen, Harald Brauer Om forfatterne
Artikkel

Vi takker Carl S. Albretsen for viktig innspill til vår artikkel om behandling av en kvinne med postpartumpsykose (1). Det er dramatisk når moren til et spedbarn blir alvorlig syk. Helsearbeidere får plutselig ansvaret for ikke bare én pasient, men en hel familie. Slike situasjoner har ikke helsevesenet alltid taklet like godt. Det tok lang tid før kunnskapen om betydningen av kontinuitet i kontakten mellom barn og foreldre ble tatt på alvor, slik at foreldrene kunne være til stede når barna ble innlagt i sykehus. Likeledes har helsevesenet ikke alltid vært gode nok til å følge opp pasienters barn og deres omsorgssituasjon. Stortinget vedtok derfor i 2010 endringer i helsepersonelloven og i lov om spesialisthelsetjenester. Lovendringene skal sikre at helsepersonell identifiserer og ivaretar oppfølgingsansvaret av mindreårige barn når mor eller far får alvorlige helseproblemer i form av psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Dette er beskrevet i et rundskriv fra Helsedirektoratet (2). Helseinstitusjoner skal oppnevne barneansvarlig personell som har ansvar for å følge opp barns behov, og det skal dokumenteres at dette blir gjort.

Når det gjelder «vår» familie, hadde pasienten en oppegående mann som ivaretok omsorgen for barnet på en god måte. Han hadde kontakt med pasienten og personalet flere ganger i uken. Det andre forholdet, som Albretsen påpeker, er mors behov for kontakt med barnet. Forholdene i akuttavdelingen lå ikke til rette for at far og barn kunne bo der. Det var også vanskelig å la kvinnen få besøk av spedbarnet da hun var dårlig, ikke minst av hensyn til barnets sikkerhet. Det var derfor en relativt lang periode hvor moren ikke hadde kontakt med sitt barn, og dette kan ha bidratt til å forverre hennes problemer.

Moren strevde med kontakten med barnet den første tiden etter utskrivningen, og den lille ble derfor henvist til barnepsykiatrisk oppfølging med vekt på samspillet mellom mor og barn. Hvorvidt dette problemet skyldtes den to uker lang atskillelsen, ettervirkninger av morens sykdom og behandling eller en sorgreaksjon over at den første spedbarnstiden ble helt annerledes enn hun hadde tenkt seg, er vanskelig å si. Det er en tung situasjon når moren til et spedbarn blir alvorlig syk. I tillegg til å behandle kvinnen må hele familien ivaretas. Dette kan sannsynligvis redusere negative konsekvenser av sykdomsepisoden for alle parter.

Anbefalte artikler