Denne sykehistorien støtter teorien om at en streng lavkarbodiett kan forverre nyreskade hos diabetikere med kronisk nyresvikt.
Hver tiende nordmann har kronisk nyresykdom (1), og forekomsten er spesielt høy hos overvektige personer med fedmerelaterte følgesykdommer som hypertensjon og type 2-diabetes. Vårt vestlige kosthold, med et høyt inntak av energitette matvarer som inneholder mye sukker, mettet fett og salt, kan være en viktig risikofaktor for kronisk nyresykdom (2).
Lavkarbohydratdietter har vært varierende populære i mer enn 150 år (3). Den strengeste formen tillater inntil 20 g karbohydrater daglig, oftest mindre enn 5 % av totalt energiinntak. Dermed økes det relative protein- og fettinntaket (f.eks. henholdsvis 35 % og 60 %). Flere epidemiologiske studier har vist at et høyt proteininntak kan være skadelig for personer med lett nyreskade, mens andre ikke har kunnet bekrefte dette (2).
Kostholdets sammensetning er spesielt viktig for personer med kronisk nyresykdom, både for å minimalisere risikoen for hjerte- og karsykdom, og for å redusere opphopning av avfallsstoffer og forverring av nyresykdommen (1). Internasjonalt anbefales et proteininntak som ikke er høyere enn 0,8 g/kg hos diabetikere som har kronisk nyresykdom (4). Den aktuelle pasienten kan ha hatt et 2 – 3 ganger høyere proteininntak enn anbefalt, og det er sannsynlig at dette kan ha bidratt til forverring av nyrefunksjonen.
Lavkarbodietten kan imidlertid også initialt ha utløst en prerenal nyresvikt forårsaket av kombinasjonen av dehydrering, arteriosklerose og behandling med ACE-hemmer. Streng karbohydratrestriksjon kan gjennom flere mekanismer øke diuresen, blant annet ved tømming av glykogenlagrene i lever og muskulatur (3). Minst halvparten av de 4 kg som pasienten tapte den første uken, kan forklares av væsketap.
Pasienten ble også behandlet med gabapentin i høyere dose enn anbefalt i forhold til grad av nyresvikt, og det kan ikke utelukkes at gabapentinindusert myopati og rabdomyolyse (mangler CK-verdi) kan ha bidratt til forverringen (5).
Selv om den vitenskapelige dokumentasjonen ikke er overbevisende, taler trygghetshensyn for at strenge lavkarbodietter bør unngås hos personer med redusert nyrefunksjon. De nye norske kostrådene kan derimot trygt brukes av personer med kronisk nyresykdom som har beskjedne symptomer (1, 4, 6).