Skolefrafall og dårlig helse i ungdomstiden gir dårligere integrering i arbeidslivet i ung voksen alder. Dette viser en ny norsk studie.
Nesten 9 000 ungdommer i alderen 13 – 19 år i Nord-Trøndelag fylte ut et spørreskjema om egen helse (Ung-Hunt1, 1995 – 97) og ble fulgt med andre datakilder om mottak av langvarige trygdeytelser fra 19 – 28 års alder (1). Langvarige medisinske ytelser ble definert som mottak av sykepenger, rehabiliteringspenger, attføringspenger eller uføretrygd i mer enn et halvt år per kalenderår, mens ikke-medisinske ytelser var mottak av dagpenger eller sosialstønad.
17 % av deltakerne hadde ikke fullført videregående skole ved fylte 24 år. I løpet av fem år (24 – 28 års alder) hadde nesten halvparten av dem som ikke hadde fullført skolegang, mottatt langvarige ytelser, mot rundt 15 % blant dem som hadde fullført. De fleste langvarige fravær skyldtes forhold som ga medisinske ytelser.
Ungdom med dårlig selvrapportert helse hadde betydelig mer skolefrafall. Dårlig helse bidro til betydelig høyere fravær fra arbeidslivet på både medisinsk og ikke-medisinsk grunnlag. Dette kunne ikke forklares med selve skolefrafallet alene eller med foreldres utdanningsnivå. Nesten 60 % av ungdom med dårlig helse og som ikke hadde fullført videregående skole mottok langvarige ytelser i alderen 24 – 28 år, mot 16 % av ungdom med god helse og fullført utdanning.
Mange unge mennesker fullfører ikke videregående skole. Studien viser at skolefrafall er en klar indikator på fremtidig sårbarhet for en vellykket inngang i arbeidsmarkedet. Dårlig helse i ungdomstiden øker også risikoen for sosial ekskludering i overgangen fra ungdomstid til voksenliv. Et ensidig søkelys på arbeidsmarkedet og videregående opplæring er ikke nok for å forstå unge som sliter med arbeidsintegrering, dårlig helse eller begge deler. Sviktende integrering av ungdom med svak helse må tas på alvor.
