Old Drupal 7 Site

Den spanske borgerkrig og bøkene

Per E. Børdahl Om forfatteren
Artikkel

Moen, Jo Stein

Sæther, Rolf

Krigen som skapte et bibliotek

Bibliografiske essay om den spanske borgerkrigen 1936 – 1939. 205 s, ill. Oslo: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, 2011. Pris NOK 120

ISBN 978-82-90759-23-5

Den spanske borgerkrigen varte i mindre enn tre år, fra sommeren 1936 til våren 1939. Det kan i ettertid virke merkelig at en borgerkrig i Europas ytterkant kunne få så stor oppmerksomhet, ikke bare i samtid, men også i ettertid. Forklaringen ligger i oppfatningen av krigen som en opptakt til den annen verdenskrig. Den tyske bombingen av Guernica er gjennom Picassos bilde blitt selve symbolet på krigens grusomhet. Arnulf Øverlands (1889 – 1968) dikt med samme tittel fra 1937 er stadig verdt å lese. Alle var der, blant dem Ernest Hemingway (1899 – 1961), George Orwell (1903 – 50), André Malraux (1901 – 76), Pablo Neruda (1904 – 73) og Nordahl Grieg (1902 – 43). Av det ble det selvfølgelig litteratur. Den mest kjente romanen er Hemingways For whom the bell tolls (1940), som kom på norsk i 1946: Klokkene ringer for deg.

Men det ble mer enn skjønnlitteratur. Seierherrene skrev sin historie i 35 bind, men også det verket drukner i de ca. 30 000 bøkene og skriftene som er kommet hittil. Og krigen fortsetter å fengsle. Jan Jakob Tønseths (f. 1947) trilogi om spaniaveteranen og ekskommunisten Hilmar Iversen kom 1992 – 2002, biografien om krigsjournalisten Lise Lindbæk (1905 – 61) i 2002 og den britiske historikeren Anthony Beevors (f. 1946) bok Kampen om Spania i 2006.

I 2009 utga Jo Stein Moen og Rolf Sæther Norge og den spanske borgerkrigen 1936 – 1939, der også norske legers innsats på det norsk-svenske sykehuset i Alcoy, ca. 10 mil sør for Valencia, ble beskrevet (1). Nå har Moen og Sæther skrevet en ny bok, og den handler om nettopp det tittelen sier, bibliografiske essays og leserhenvisninger for de som ønsker å lese mer om borgerkrigen. Det er henvisning til 1 000 tekster, og boken er gjennomillustrert av fotografiene til lege Gunnar Finsen (1907 – 86). Han arbeidet ved det norsk-svenske sykehuset i 1937, og bildene ble funnet på et loft i Oslo da forfatterne arbeidet med boken om selve krigen. Finsen skrev flere år senere at «Av de tre kriger jeg har vært med på å tape, har den spanske borgerkrigen gjort det dypeste inntrykk på meg». De to andre var den finsk-russiske vinterkrigen 1939 – 40 og tyskernes angrep på Norge våren 1940. Da var Finsen frivillig på Hegra festning.

Men boken er mer enn en bibliografi for spesielt interesserte. Den gir samtidig en innføring i en av det 20. århundres skjellsettende begivenheter. Finsens bilder, nå digitalisert av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, gjør den spesielt interessant for Tidsskriftets lesere.

Anbefalte artikler