Erna Harboe (f. 1968) er ph.d. innenfor klinisk immunologi, spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer og avdelingsoverlege ved Medisinsk avdeling, Stavanger universitetssjukehus.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Email: hare@sus.no
Infeksjonsseksjonen
Medisinsk divisjon
Stavanger universitetssjukehus
Jan Kristian Damås (f. 1968) er spesialist i infeksjonsmedisin og indremedisin og overlege. Han er professor i infeksjonssykdommer ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, NTNU.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Avdeling for infeksjonssykdommer
St. Olavs hospital
Roald Omdal (f. 1950) er spesialist i revmatologi og i indremedisin og overlege. Han er professor ved Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han har mottatt konsultasjonshonorar og reisestøtte fra Roche Norge, eksperthonorar fra Norsk pasientskadeerstatning og foredragshonorar fra Roche Norge, Schering-Plough og Sanofi-Aventis.
Seksjon for klinisk immunologi
Medisinsk divisjon
Stavanger universitetssjukehus
Stig S. Frøland (f. 1940) er professor emeritus, spesialist i indremedisin og infeksjonssykdommer og tidligere seksjonsleder.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han har mottatt foredragshonorar og reisestøtte fra mange ulike legemiddelfirmaer.
Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin
Medisinsk avdeling
Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
Haakon Sjursen (f. 1947) er spesialist i infeksjonsmedisin og indremedisin og overlege. Han er professor ved Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Infeksjonsseksjonen
Medisinsk avdeling
Haukeland universitetssykehus
Oversiktsartikkelen fra Harboe et al publisert september 2012 i Tidsskrift for Den norske legeforening har et komplekst tema om infeksjonsrisiko ved bruk av selektive immun-modulerende midler mot revmatoid artritt (RA)som er en komplisert problemstilling innen indremedisin og revmatologi (1). Jeg tillater meg å komme med noen korte kommentarer angående rituximab-bruk.
Man bør også ta hensyn til pasientenes immunsvikt status ikke bare transversalt, men også longitudinalt da den endrer seg over tiden (2). For eksempel kan økning av den daglige dose av prednisolone, under sykdomsforløpet, øke infeksjonsrisikoen.
Rituximab minsker nivået av immunoglobuliner ved gjentatte behandlinger. Nytilkommet hypogammaglobulinemia øker fra 10 % hos RA pasienter etter den første runde til 30 % etter den fjerde (3). I tillegg til hypogammaglobulinemia, forstyrrer rituximab T celle immunitet som disponerer for opportunistiske infeksjoner (4) da både virus (HBV, VZV) og sopp (Pneumocystis Jiroveci) infeksjoner er assosiert med bruk av rituximab.
Rituximab forårsaker sen utvikling av neutropenia (late onset neutropenia- LON) når B cellene kommer tilbake. LON øker midlertidig risikoen for infeksjon (5) og er ofte assosiert med hypogammaglobulinemia (5,6) og dypere B celle depresjon (7). LON skjer oftere enn man tror da 5.8 % av pasientene som behandles med rituximab ved Universitetssykehuset i Nord Norge utvikler LON (6).
Siden pasientenes immunsvikt status endrer seg stadig, bør sepsis hos pasientene behandlet med selektive immun-modulerende midler mot RA utredes aggressivt, ofte med invasive prosedyrer da forskjellige typer av infeksjoner kan være årsaken.
Litteratur
1. Harboe E, Damås JK, Omdal R, Frøland SS, Sjursen H. Infeksjonsrisiko ved bruk av selektivt immunmodulerende midler mot revmatoid artritt. Tidsskr Nor Legeforen 2012;132:1867-71
2. Fishman J. Infection in solid-organ transplant recipients. N Engl J Med 2007;357:2601-14.
3. Samson M, Audia S, Lakomy D, Bonnotte B, Tavernier C, Ornetti P. Diagnostic strategy for patients with hypogammaglobulinemia in rheumatology. Joint Bone Spine 2011;78:241-5
4. Kelesidis T, Daikos G, Boumpas D, Tsiodras S. Does rituximab increase the incidence of infectious complications? A narrative review. International Journal of Infectious Diseases 15(2011): e2-e16
5. Ram R, Ben-Bassat I, Shpilberg O, Polliack A, Raanani P. The late adverse events of rituximab therapy - rare but there! Leuk Lymphoma 2009;50:1083-95
6. Besada E, Koldingsnes W, Nossent J. Characteristics of late onset neutropenia in rheumatologic patients treated with rituximab: a case review analysis from a single center. QJM 2012;105:545-50
7. Tesfa D, Ajeganova S, Hägglund H, Sander B, Fadeel B, Hafström I et al. Late-onset neutropenia following rituximab in rheumatic diseases: association with B lymphocytes depletion and infections. Arthritis Rheum 2011; 63: 2209-14
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer