Silje Skrede spekulerer i om en påstått krenkelseserfaring hos en utvist ph.d.-kandidat egentlig er uttrykk for skamfølelse over å ha blitt avslørt i forsøk på fusk. Anklagen om bevisst å ha forsøkt å føre bedømmelseskomité og fakultet bak lyset var kjernen i Det medisinsk-odontologiske fakultets (MOFs) prosess mot kandidaten. Disse beskyldningene er nå kjent usaklige og udokumenterte av Universitetet i Bergens eget granskingsutvalg (1, 2). At et fakultetsstyremedlem nå finner det opportunt å gjenta disse beskyldningene i full offentlighet, representerer en dobbelt krenkelse.
Jeg har brukt begrepet «schizofreni» om fenomener i vår samtid der moralen frakobles kjærlighet og barmhjertighet. Jeg har også brukt begrepet for å beskrive hva som skjer med pedagogikken når den perverteres til kunnskapsproduksjon. Jeg har ikke karakterisert Det medisinsk-odontologiske fakultets saksbehandling og fakultetsstyrets vedtak med en diagnose hentet fra sykdomsklassifikasjoner. Vi har fullt dekkende begreper i det norske hverdagsspråket for å karakterisere dette: selvrettferdighet og dømmesyke.
