OUS har en nasjonal bakvaktsfunksjon. Når alle andre holder stengt eller kommer til kort, sendes pasienten til OUS. Nasjonale og regionale funksjoner utgjør 70% av virksomheten til OUS. Derfor må vi ikke tro at problemene med risikovurdering i forhold til omstillings- OG funsjonsprosessen som riksrevisjonens rapport belyser meget godt ikke rammer hele det spesialiserte helsetilbudet i Norge. Landsfunksjonene blir skadelidende ved at de blir dratt inn i dette omstillingskaoset, det samme blir utfordringen ved intensivavsnittene ved OUS. Kapasiteten er sprengt på bakgrunn av dårlig planlagte flyttinger og den dysfunskjonell bygningsmasse som fysisk gjør det vanskelig med en mer effektiv drift. Klinikker som jobber opp mot mange andre klinikker, såkalte serviceklinikker som anestesi, radiologi osv, blir ekstra sårbare ved for dålig risikovurderte omstillinger ved andre avdelinger. Ved å ikke trekke ut og skjerme landsfunksjonene, blir disse aktivitetene særlig skadelidende når hele OUS omorganiseres. Dette handler ikke om demokrati, etter mitt syn, men om det å ikke gjøre distrikspolitikk av helsepolitikken for det er ingen pasient i hele Norge tjent med. Jeg berømmer derfor Legeforeningen for å tydlig vise at det som har gått galt i OUS angår oss alle.

Erfarne leger ved OUS har enten forlengst sluttet å si i fra, blitt oppgitte eller gått av med pensjon. Arbeidsmiljøet er ved mange avdelinger ødelagt, noe som ikke minst har innvirkning på opplæring og fagutvikling. Bygningsmassen er forfallen, det finnes utallige pålegg fra arbeidstilsynet som belyser problemene. Dette lider ansatte under. Men det rammer også de kommende generasjoners helsearbeidere som ikke like villig vil finne seg i et slikt arbeidsklima og miljø. Derfor er det svært viktig at Legeforeningen videre tar opp arbeidsmiljørelaterte spørsmål i forhold til OUS prosessen. Men hvor er legenes verneombud som lovmessig har en mye klarere definert rolle i disse spørsmålen enn tillittsvalgte? Hvorfor satser ikke Legeforeningen mer på å formidle viktigheten av at alle sykehusavdelinger har verneombud? Og hvorfor nevner ikke veilederen "Arbeidsmiljø i sykehus" med innledning fra Riise og Befring verneombudets viktige rolle i arbeidsmiljørelaterte spørsmål? Vernetjenesten i OUS har bygd opp kraftig kompetanse og er en viktig pådriver, både i forhold til fysisk og psykisk arbeidsmiljørelaterte saker, i forbindelse med omstillingsprosessen. Det er synd ikke legene er en representert gruppe her. Legeforeningen burde jobbet bredere med arbeidsmiljø i form av råd om at alle avdelinger i tillegg til tillittsvalgte også burde ha vel fungerende verneombud.