Få pasienter dør etter kirurgisk behandling i Norge. Det viser en stor europeisk studie.
Illustrasjonsfoto Istockphoto
Kohortstudien omfattet rundt 46 000 voksne som gjennomgikk ikke-kardial kirurgisk behandling i løpet av en sjudagersperiode i april 2011 (1). Til sammen 498 sykehus i 28 land deltok. Pasientene ble fulgt i opptil 60 dager. Primært endepunkt var dødelighet i sykehus.
Sykehusdødeligheten etter kirurgi var dobbelt så høy som forventet (målt 4 %, forventet 2 %). Det var stor forskjeller mellom landene. Ujusterte dødelighetsrater varierte fra 1,2 % (Island) til 21,5 % (Latvia). I Norge var dødeligheten 1,5 %. Etter justering for konfunderende faktorer var det fremdeles betydelige forskjeller mellom Storbritannia, som bidro med flest pasienter til studien, og de andre landene. Oddsratio varierte fra 0,4 (Finland) til 6,9 (Polen). I den justerte analysen kom Norge på tredjeplass etter Finland og Island.
Norge bidro med data fra ti sykehus: Universitetssykehuset Nord-Norge, Harstad sykehus, Sykehuset Namsos, Kristiansund sjukehus, Førde sentralsjukehus, Haukeland universitetssykehus, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Stavanger universitetssjukehus, Diakonhjemmet Sykehus og Sykehuset Innlandet Elverum.
– To tredeler av de døde hadde aldri fått intensivbehandling. Dette viser at det antakelig er for lite tilbud om intensivbehandling i Europa, og at dårlig postoperativ oppfølging kan være en av årsakene til de store forskjellene mellom landene, sier anestesiolog og doktorgradskandidat Ib Jammer ved Anestesiavdelingen, Haukeland universitetssykehus, som har vært norsk nasjonal koordinator for studien.
– Tallene må tolkes med varsomhet, ettersom det var et begrenset antall pasienter fra hvert land. Det er synd at de store sykehusene på Østlandet ikke deltok. Studien viser viktigheten av internasjonalt samarbeid om kliniske studier. Slike data danner grunnlaget for å kunne lage internasjonale retningslinjer for perioperativ pasientbehandling, sier Jammer.
