Pasienttransport er jevnlig et diskusjonstema. I våre dager dreier denne diskusjonen seg stort sett om ressursbruk, blant annet om bruk av ambulansehelikoptere. Men også for 80 – 90 år siden reflekterte man over frakting av syke, som i denne gjengitte medisinske snutten fra Münchener medizinische Wochenschrift.
Her er man opptatt av komforten og mente å ha funnet riktig leie for pasienten ved forflytning i hestevogn (Tidsskr Nor Lægeforen 1926; 46: 630 – 1).
Hügelmann: Er det horizontale leie det riktige ved transport av syke? Selv i vogner med gode fjærer vil enhver ujevnhet i veien fremkalde et tryk nedenfra-opad. Ifølge den almindelige regel om, at den største kraftvirkning opnaaes, naar kraften virker perpendikulært paa objektet, vil støtene ved transporten virke sterkest, naar pat. indtar horizontalt leie.
Hvis pat. sat opreist, vilde kraften avsvækkes noget ved «fjæringen» i sæte- og laarmuskulaturen, og desuten ved at avledes til den elastiske hvirvelsøile. Imidlertid er jo den sittende stilling for anstrengende for alvorlig syke. Det hensigtsmæssigste vil derfor være en halvt liggende, halvt sittende stilling med kroppen i 45° vinkel i forhold til horizontalplanet og knærne let bøiet.
Ogsaa her vil støtene avsvækkes ved muskulaturens fjæring og ved avledningen til hvirvelsøilen.
Særlig vil denne stilling være gunstig for patienter med akut appendicit, som lider meget ved støtene under transporten, samt for andre abdominalkasus. Her kommer jo ogsaa avspændingen av bukbedækningen i betragtning. Men ogsaa ved andre lidelser, som benbrudd og lign., er stillingen heldig, bl.a. fordi den gjør det lettere for pat. selv at støtte den brukne ekstremitet. Ved lidelser med respirationsbesvær er den likeledes gunstig.
Forf. har forsøkt denne transportmaate ved sit hospital, og resultaterne har været tilfredsstillende.
(Münch. Med. Wochenschrift, nr. 9, 1926) S. F.
