Passingham, Richard E.
Wise, Stephen P.
The neurobiology of the prefrontal cortex
Anatomy, evolution, and the origin of insight. 399 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2012. Pris GBP 50
ISBN 978-0-19-955291-7
Hva er særegent ved menneskets hjerne? Hva kan forklare kvantespranget i fleksibilitet og læringsevne fra våre nærmeste primatslektninger? Passingham & Wise argumenterer for at en hovedforklaring ligger i en særegen utvikling av prefrontalcortex (dvs. de delene av frontallappen som ligger foran de motoriske områdene). De underbygger sin argumentasjon hovedsakelig med en grundig og analytisk gjennomgang av forskningsresultater fra ulike typer av forsøk med aper og med kunnskap om primatenes evolusjon. Til tross for ny innsikt oppnådd med metoder for funksjonell hjerneskanning av mennesker gir dyreforsøk mulighet til et helt annet presisjonsnivå både i problemstillinger og resultater. Det gjelder både anatomi, nevropsykologiske undersøkelser med kontrollerte lesjoner og avansert elektrofysiologisk registrering hos våkne primater.
De to har solid bakgrunn fra egen forskning for oppgaven de har påtatt seg. De har begge nådd alderen hvor de har trukket seg tilbake fra aktiv forskning og kan tillate seg et videre blikk og dristigere spekulasjoner enn det som er vanlig blant forskere. De stiller to spørsmål i tillegg til dem som vanligvis stilles i bøker av denne typen: Hvorfor (ikke bare hvordan) prefrontalcortex utfører sine spesielle oppgaver (biologisk mening) og hvordan det kom til å bli slik (evolusjon). En av deres hypoteser er at da prefrontalcortex utviklet seg hos tidlige primater for å løse spesifikke miljømessige utfordringer, skjedde det ved utvikling av et nytt, «general-purpose» læringssystem.
Forfatternes agenda er altså å forstå de helt grunnleggende oppgavene som den menneskelige prefrontalcortex utfører. For dette formålet bruker de data fra en omfattende forskningslitteratur (fra anatomi til psykologi og evolusjon) som blir detaljert presentert og analysert med forståelse som siktemål. Hele veien gjennom teksten oppsummeres foregående argumentasjon i enkelt formulerte konklusjoner og påstander. Hvert av de ti kapitlene er dessuten innledet med en kort oversikt, og kapitteltitlene er også til hjelp for å se hva som er hovedtema.
Boken forutsetter forkunnskaper om hjernens anatomi, og med den store mengden forskningsresultater som presenteres kreves det en innsats av leseren for å følge med i argumentasjonen. Men det hjelper at forfatterne er uvanlig dyktige til å sette ting i sammenheng før de går i dybden. At de avslutter avsnitt og kapitler med lettfattelige spissformuleringer hjelper også. Alt i alt gir The neurobiology of the prefrontal cortex en sjelden mulighet til innsikt i det biologiske grunnlaget for unikt menneskelige egenskaper. Det skjer noe når erfarne forskere tar helheten og detaljene like alvorlig.
