Holm, Lotte
Kristensen, Søren Tange
Mad, mennesker og måltider
Samfundsvidenskabelige perspektiver. 2. utg. 445 s, tab, ill. København: Munksgaard Danmark, 2012. Pris DKK 338
ISBN 978-87-628-0929-1
De senere årene er matkultur blitt et viktig tema, og matens betydning for mennesket er stadig tydeligere i den offentlige debatten og i mediene generelt. Samfunnsvitenskapelig forskning på området øker, og denne 2012-utgaven avspeiler utviklingen.
Det er tre hoveddeler: Måltider, fællesskaber og institutioner, Fødevarer, betydninger og madkultur og Spisevaner, sundhed og forskelle mellem mennesker.
I den første delen blir måltidet beskrevet som en anerkjennelse av familiefellesskap, særlig i etterkrigstiden. Det har betydning for sosialisering av barna, innlæring av regler for bordskikk, hensyn, selvbeherskelse og samarbeid. Historisk sett har ikke fellesmåltidet vært for alle. Menn, kvinner, tjenestefolk og barn har hatt forskjellig status og ikke sittet ved sammen bord under måltidene.
Hele den første delen består av refleksjoner rundt betydningen av fellesmåltidet for sosialisering og følelse av fellesskap og tilhørighet. Familiemedlemmer i dag er ofte engasjert i aktiviteter utenfor hjemmet, og ikke alle er hjemme samtidig. Er familiene nå på vei til å bli individualister under samme tak?
Alle spiser, alle drikker, men hva mener helsemyndighetene er riktig mat og drikke, og hva mener andre? Disse spørsmålene drøfter forfatterne i den andre delen, Fødevarer, betydninger og madkultur. Ofte styres forestillinger om riktig mat av normer og kulturelle regler. Mange normer er uformelle og vanskelig å sette ord på, også for de som lever etter dem.
Den andre hoveddelen omhandler tradisjonelle måltidsstrukturer, matvarers rangordning og matvaregruppers utbredelse og næringsverdi. Når nye matvarer introduseres, endrer da normene seg?
Et nytt moralsk klima utvikler seg i forhold til hvordan vi forvalter vår makt over naturen, hvordan vi styrer korn- versus kjøttproduksjon. Vil energiressurser til matproduksjon fremtvinge et redusert kjøttforbruk i fremtiden? Interessante refleksjoner rundt matteknologi, alkoholbruk, økologisk forbruk, funksjonell mat og bruk av ferdigmat avslutter dette andre temaet.
Sult og metthet er aktuelle fenomener som bør være i balanse, men som ikke så lett lar seg måle. I den siste delen belyser forfatterne mange interessante tilnærminger i forhold til appetitt, kvalme, måtehold, trøstespising, nyttespising, spisevegring og overspising.
Helsemyndigheter har ønske om, gjennom forskjellige politiske initiativer, å fremme folkehelse og forebygge sykdom. Man hevder likevel at forebyggingspolitikken tillegger det enkelte individ et for stort ansvar for egen helse.
Moderne helsedyrking brer om seg og antar mange former, og det dukker opp nye alternative og uautoriserte kostideologier. Noen satser alternativt helt og fullt, med bakgrunn i «spørsmål vitenskapen ikke gir oss svar på».
Boken er interessant og lettlest, med en fin blanding av vitenskapelige fakta og filosofisk tilnærming til emner og kapitler. Det er rikelig med referanser. Den burde brukes i helserelatert undervisning på høyere nivå, i tillegg som refleksjonsmateriale for andre i helserelaterte yrker.
