Utenriksdepartementets konferanse i Oslo 4.-5. mars i år med tittelen Humanitarian Impact of Nuclear Weapons hadde delegasjoner fra 128 regjeringer, men bare fra to av ni land med atomvåpen (India og Pakistan). WHO, Den internasjonale røde kors komiteen (ICRC) og flere FN-organisasjoner var representert. UD hadde også invitert en rekke frivillige organisasjoner som observatører, blant andre Norsk folkehjelp Norske leger mot atomvåpen (NLA) og International Campaign for Abolition of Nuclear Weapons (ICAN), til sammen ca. 550 deltakere.

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin åpningstale bl a at politikere i årevis har debatert de sikkerhetsmessige utfordringene som den vedvarende tilstedeværelse av atomvåpen og det økende antall atomvåpen-stater stiller oss overfor. “Denne konferansen har et annerledes utgangspunkt. Den stiller dype og alvorlige spørsmål: Hvis kjernevåpen skulle bli brukt, hva vil konsekvensene være? Vil vi være i stand til å handtere den humanitære katastrofen som vil bli resultatet av en detonert bombe?"

Konferansedeltakerne fikk presentert faktabasert informasjon som i sum slo fast at bruk av atomvåpen fører til uakseptable lidelser og at adekvat medisinsk hjelp i så fall vil være umulig. Det finnes ingen beredskap. Peter Maurer, president i ICRC var meget klar på at når det gjelder atomvåpen, er forebygging, inkludert utarbeiding av en avtale for å forby og eliminere slike våpen, den eneste farbare vei videre. Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, fortalte oss at hennes organisasjon er engasjert i å få til et forbud som den eneste realistiske løsning når det gjelder de humanitære følger av atomvåpen, inkludert hungersnød som følge av klimatiske endringer (“nuclear winter").

Det var, så vidt vi oppfattet, ingen på denne konferansen som nevnte atomvåpnenes eksistens som en strategisk nødvendighet for å sikre en “maktbalanse" og hindre store regionale militære konflikter.

Mange vil kanskje tenke at “var det virkelig nødvending med en slik konferanse for slå fast at atomvåpen er en potensiell katastrofe, i stand til å eliminere sivilisasjonen slik vi kjenner den." Så lenge atomvåpen inngår i de militære strategier i mange land, er vi dessverre det. Det er ennå ca 19000 atomvåpen i verden - de fleste med betydelig større sprengkraft enn de to bombene som ble sluppet over Hiroshima og Nagasaki i 1945.

Oslo-konferansen er starten på en prosess. Ved avslutningen i Oslo inviterte Mexico til en oppfølgingskonferanse på nyåret 2014. Da håper man at enda flere nasjoner vil delta - kanskje også flere som har atomvåpen.

Hva kan Legeforeningen gjøre?
Legeforeningen må ikke lenger forholde seg taus i en sak med så potensielt vidtgående medisinske konsekvenser. En rekke norske organisasjoner og virksomheter har gitt sin tilslutning til den internasjonale kampanjen for et forbud mot atomvåpen (ICAN- se bl a www.icanw.no og www.icanw.org). Legeforeningen bør være blant dem. Ta forebyggende medisin på alvor!

Hans Asbjørn Holm Kirsten Osen