Old Drupal 7 Site

Epilepsi hos kvinner

Karl O. Nakken Om forfatteren
Artikkel

Harden, Cynthia L.

Thomas, Sanjeev V.

Tomson, Torbjörn

Epilepsy in women

216 s, tab, ill. Chichester: Wiley-Blackwell, 2013. Pris GBP 80

ISBN 978-0-470-67267-9

I denne boken gir 30 forfattere en grei oppsummering av hva vi i dag vet om de viktigste epilepsirelaterte problemene som kan ramme kvinner. De har særlig lagt vekt på katamenial epilepsi (mentruasjons- og ovulasjonsrelaterte anfall), fertilitet, prevensjon, endring av anfallsmønster og farmakokinetikk under svangerskap, utfallet av svangerskapene, risiko for fosterskader ved bruk av forskjellige antiepileptika, amming og menopause.

Er det virkelig behov for en bok bare om kvinner og epilepsi? Personlig tror jeg ikke den vil bli noen bestselger. Til det er fagfeltet for smalt. Dessuten, mange av kapitlene bringer lite nytt. Mest interessant er etter min mening resultater fra flere internasjonale epilepsi- og svangerskapsregistre som de siste årene har gitt oss rimelig gode data på den teratogene risikoen knyttet til de mest brukte antiepileptika (lamotrigin, karbamazepin, valproat). Samtlige registre viser at den største risikoen, ikke bare for morfologiske misdannelser hos barnet, men også for senere nevrokognitive problemer, er knyttet til bruk av valproat. Risikoen viser seg å være doseavhengig – jo høyere dose, desto større risiko. Selv om det er satt frem en del teorier, vet vi fortsatt skuffende lite om mekanismene bak antiepileptikas fosterskadelige effekter.

Hvert kapittel starter og slutter med en kasuistikk som er ment å gi temaet «kjøtt på beinet». Ideen er god, men noen av kasuistikkene er etter mitt skjønn for lange. Dessuten synes jeg det var en sjenerende overlapping av stoff mellom enkelte av kapitlene. Her burde hovedforfatterne foretatt en strammere redigering.

To av kapitlene har norske forfattere, Ingrid Borthen og Nils Erik Gilhus fra Haukeland sykehus har skrevet om obstetriske komplikasjoner, og Erik Taubøll, Line Sveberg Røste og Sigrid Svalheim fra Rikshospitalet har skrevet om katamenial epilepsi.

En liten feil som trolig må tilskrives dårlig korrekturlesing: I siste oppsummerende kulepunkt om behandling av katamenial epilepsi (side 51) er klobazam og acetazolamid, dvs. to farmaka, nevnt under «Nonpharmacologic treatment».

Her i Norge har kollega Line Sveberg Røste tatt et rosverdig initiativ til å lage retningslinjer for behandling av kvinner med epilepsi (1). Mange av kollegene som boken er rettet mot (nevrologer, gynekologer, nevropediatere), vil nok nøye seg med å lese disse retningslinjene. De behandler nemlig mange av de samme temaene.

Jeg tror således dette blir en bok for de spesielt interesserte.

Anbefalte artikler