Monica Baumann (f. 1984) er medisinstudent og har en bachelorgrad i ernæringsvitenskap.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
E-post: monica.baumann@gmail.com
Det medisinske fakultet
Universitetet i Oslo
Monica Baumann (f. 1984) er medisinstudent og har en bachelorgrad i ernæringsvitenskap.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
E-post: monica.baumann@gmail.com
Det medisinske fakultet
Universitetet i Oslo
Martine Zakariassen Espeland (f. 1987) er masterstudent i klinisk ernæring.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Avdeling for ernæringsvitenskap
Institutt for medisinske basalfag
Det medisinske fakultet
Universitetet i Oslo
Ane Sørlie Kværner (f. 1989) er masterstudent i klinisk ernæring.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Avdeling for ernæringsvitenskap
Institutt for medisinske basalfag
Det medisinske fakultet
Universitetet i Oslo
Martin Prøven Bogsrud (f. 1981) er lege i spesialisering (D-stilling) i indremedisin. Han arbeider også med doktorgrad om bivirkninger ved statinbehandling.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Lipidklinikken
Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
og
Medisinsk avdeling
Sykehuset i Ålesund
Kjetil Retterstøl (f. 1962) dr.med. og spesialist i medisinsk biokjemi. Han har hovedstilling som førsteamanuensis ved Avdeling for ernæringsvitenskap og bistilling som overlege ved Lipidklinikken.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Har fått midler fra Throne Holst Stiftelse.
Avdeling for ernæringsvitenskap
Institutt for medisinske basalfag
Det medisinske fakultet
Universitetet i Oslo
og
Lipidklinikken
Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet
Man registrerer at artikkelen «Lipidprofil ved lavkarbokosthold hos friske» ensidig fremstiller det slik at den lipidprofilen som fremkom gjennom det aktuelle forsøk øker risikoen for å få hjerte- og karsykdom. Jeg er usikker på om det er grunnlag for å være så bastant. Det finnes nemlig også forandringer i lipidprofilen som er positive, og som kanskje kan oppveie de eventuelt negative forandringer i lipidmønsteret. Deltagerne i studien fikk nemlig en betydelig økning i HDL-nivået, noe mange eksperter på området vil tolke som gunstig - det kan beskytte mot hjerte- og karsykdom. At det er en vanlig oppfatning i fagmiljøet at økning i HDL-nivået sees på som helsemessig gunstig, nevnes imidlertid ikke i studien. Det er også verdt å nevne at det er et lavt HDL (og ikke høyt LDL) som inngår som en av fem hovedkriterier i et av de syndrom som gir aller størst risiko for hjerte- og karsykdom: metabolsk syndrom.
Det er også grunn til å minne om at ikke alle vitenskapelige studier viser at et høyt kolesterolnivå nødvendigvis er negativt for hjertet. I Tidsskrift for Den norske legeforening nr 12, 2012 presenteres det en fersk studie fra det medisinske miljøet ved NTNU (Petursson og medarbeidere) hvor det viser seg at for kvinner, så er det et inverst forhold mellom totalkolesterolverdien og forekomsten både av kardiovaskulær dødelighet og totaldødelighet. Jo høyere totalkolesterol kvinnene hadde, jo lavere var den kardiovaskulær dødelighet. Man kan selvfølgelig innvende at dette er en enkeltstudie som man ikke kan tillegge noen særlig vekt. Problemet er bare at det etter hvert finnes mange studier som går i en slik retning, for eksempel 30 års-oppfølgingsstudien etter den store og berømte Framingham-studien. Her fremkom det at et høyt totalkolesterolnivå ikke representerte noen risikofaktor for menn over 47 år, og for kvinner representerte et høyt kolesterolnivå ikke noen risikofaktor i det hele tatt. Studien fant, tvert i mot, at: «for every milligram percent cholesterol had decreased, cardiovascular mortality and total mortality increased by fourteen and eleven percent». Andre vitenskapelige arbeider (Sachdeva og medarbeidere) viser at totalkolesterolverdien i gjennomsnitt er betydelig lavere hos dem som får hjerteinfarkt enn hos friske personer på samme alder. Al-Mallah og medarbeidere fant også at pasienter som hadde pådratt seg hjerteinfarkt generelt hadde lavere LDL enn normalt. Dette viser at det er forskningsmessig belegg for å hevde at de vitenskapelige data innen dette fagområdet er sprikende, og man kan derfor heller ikke utelukke at den endring som oppstod i lipidprofilen til kvinnene i denne studien på sikt kan vise seg å være helsemessig gunstig.
Med vennlig hilsen: Jan Helge Halleraker (lege og førstelektor ved Høgskolen Stord/Haugesund)
Mitt kolestrol er på 10,0, LDL 7.0, HDL 2,7 og triglyserider på 0,8
Jeg har spist under 20 gram karbohydrater, masse rødt kjøtt, egg, og smør/fløte siden feb 2011. I okt 2011 hadde jeg 2,5 mm tykt plakk i halspulsåra, og året etter var det redusert 1,0 mm. Lever ellers som vanlig, kun endret kosten til LCHF
Legen vil ha meg på statiner, men jeg har takket nei.
Vil man ikke under subkaloriske dietter som nødvendigvis medfører forbrenning av kroppsfett gi en økning i serumlipider? Jeg ser sågar for meg at rene utsultingsforsøk hos personer med tilstrekkelig kroppsfett vil gi en skarp økning i serumkolesterol, og litt kjapp googling støtter den antagelsen.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer