Per Vaglum (f. 1938) er professor emeritus, dr.med., ved Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo. Han er tidligere dekanus ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Email: p.j.w.vaglum@medisin.uio.no
Kan det ha betydning om doktorgraden er med eller uten pliktår? Kan det være at 3-årig PhD først og fremst er betont som en forskerutdanning og ikke lærerutdanning? Stadig flere tar 3-årig PhD (1). Jeg som er eksternt finansiert via helseforetaket, og følgelig har 3-årig PhD, kan vanskelig se at jeg skal bli mer kompetent i pedagogikk ved å holde noen få presentasjoner på konferanser. Her betones prøveforelesningen først og fremst som en prøve av kandidatens pedagogiske ferdigheter. Alle kandidater planlegger ikke en videre karrierevei innenfor akademia, men som forskere (eller andre stillinger) på de eksterne institusjonene. I det lys er det kanskje ikke så rart at prøveforelesningen er mer snevert fokusert på det aktuelle fagområdet, fremfor pedagogikken. Om det er riktig eller galt er en annen sak.
Litteratur:
1. 3-årige phd-stipend? Universitetsavisa. Tilgjengelig på: http://www.universitetsavisa.no/leserbrev/article15176.ece (lest: 6. juli 2013)
Takk for innspill. Kollega Samuelsen har dessverre ikke fått tak i poenget med mitt innspill: Det er en FAGLIG BREDDE som skal dokumenteres ved valg av emne, pedagogisk kompetanse dokumenteres gjennom fremføringen uansett emne.
Hilsen
Per Vaglum
Takk for presiseringen. Jeg fikk med meg Vaglums hovedpoeng om faglig bredde første gangen, men min kommentar var kanskje litt på siden. Vaglum viser til endret praksis rundt prøveforelesningen. Jeg viste til at vi får stadig flere med 3-årig PhD og følgelig uten undervisningserfaring, og stilte spørsmål om disse trendene har sammenheng. Det er mulig at det var søkt. Når prøveforelesningen er, blant annet, en vurdering av kandidatens pedagogiske ferdigheter, vil nødvendigvis kandidater med ett års undervisningsplikt ha et fortrinn; den pedagogiske kompetansen er neppe lik mellom de to typene kandidater. Videre jobber 33 % av dagens PhD-kandidater utenfor universitet og høyskole. Fra NIFU-rapporten: «The PhD is no longer seen as primarily, let alone exclusively, a representation of academic heritage and a breeding ground for the next generation of university teachers and scholars. PhDs are now trained in an effort to sustain growing demands for advanced research competencies in society at large. (1)» Doktorgrad betyr i dag mer enn universitetslærere. Kanskje er det en av forklaringene til utviklingen.
1. PhD education in a knowledge society: An evaluation of PhD education in Norway. NIFU. Tilgjengelig på: http://www.nifu.no/publications/951985/ (lest: 13.08.2013)
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer