I Tidsskriftet nr. 14/2013 (1) problematiserer Per Vaglum at emnevalg for prøveforelesningen til doktorgradskandidater med årene er blitt snevrere. Kan det ha betydning om doktorgraden er med eller uten pliktår med undervisning? Kan det være at 3-årig ph.d.-utdanning først og fremst er vektlagt som en forskerutdanning, og ikke en lærerutdanning?
Jeg som er eksternt finansiert via helseforetaket i en 3-årig ph.d.-stilling, kan vanskelig se at jeg skal bli mer kompetent i pedagogikk ved å holde noen få presentasjoner på konferanser. Alle kandidater planlegger ikke en videre karrierevei innenfor akademia, men som forskere (eller i andre stillinger) på eksterne institusjoner. Sett i lys av det er det kanskje ikke så rart at prøveforelesningen er mer snevert fokusert på det aktuelle fagområdet, fremfor på pedagogikken. Om det er riktig eller galt, er en annen sak.
