Live Sanderud Stavseth (f. 1978) er lege i spesialisering i psykiatri og har permisjon fra stilling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Hun er stipendiat og ph.d.-kandidat ved Senter for rus- og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Email: l.s.stavseth@medisin.uio.no
Nikolaj Kunøe (f. 1976) er cand.psychol. og postdoktor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo. Han har jobbet som klinisk psykolog ved psykiatrisk ungdomsteam. Ph.d.-avhandlingen omhandlet naltreksonbehandling.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Lars Tanum (f. 1956) er dr.med, spesialist i psykiatri og i klinisk farmakologi, seksjonssjef for forskning ved FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus og professor II ved Universitetet i Oslo.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Norge er blant landene i Europa med best utbygd tilbud innen substitusjonsbehandling for opiatavhengige, med over halvparten av registrerte brukere innlemmet i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) __-- dette må vel være litt feil skrevet? eller likestiller man LAR-pasienter med registrerte brukere Opiatavhengige?
Ut fra vinklingen vi har valgt for dette innlegget, så definerer vi opiatavhengige som gruppen heroinbrukere (illegale rusmidler) og gruppen i LAR som mottar opiatagonister i kontrollerte former. Vi anser en høy andel pasienter som mottar Buprenorfin, Suboxone eller Metadon som opiatavhengige i en klinisk farmakologisk fortolkning av begrepet.
Det er prisverdig at man forsøker å finne behandling for pasienter med skadelig opioidbruk.
Får pasientene mulighet til å velge kjent behandling (opioid-substitusjon) fremfor å måtte delta i et eksperiment med utprøvende behandling for å kunne få kjent behandling? Hvis ikke, er ikke det brudd på Helsinki-deklarasjonen?
Med vennlig hilsen
Joe Siri Ekgren
allmenlege
Studien er godkjent av SLV og REK og er på ingen måte i strid med Helsinki deklarasjonen. Pasientene randomiseres til suboxone (kjent behandling) eller naltrekson (utprøvende behandling) i 3 mnd før de selv kan velge hvilken behandling de ønsker å motta i den ikke-randomiserte delen av studien.
EMCDDA baserer seg bl.a. på populasjonsanslag fra SIRUS og tall fra LAR-registeret når de beregner dekningsgraden av LAR-behandling blant opiatmisbrukere i EØS-land. LAR-pasienter har en kontrollert fysiologisk avhengighet til forskrevne opioidstoffer som metadon og buprenorfin, noe som vi vet er langt gunstigere enn illegal bruk av heroin o.a. opioidstoffer. Den gunstige virkningen av LAR gjør at det i dag ikke anbefales å trappe ned LAR-behandling, selv om noen pasienter ønsker dette. Heri ligger et potensiale for langtidsvirkende naltrekson: Nedtrapping og overføring til assistert avhold fra opioider. En kan tenke seg at opioidblokkaden gir større trygghet mot tilbakefall og overdose enn et rent samtalebasert alternativ ville gjort. Dermed vil langtidsvirkende naltrekson kunne gjøre nedtrapping fra LAR og opioidavhold til et realistisk prosjekt for flere enn i dag.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer