Bjørn Haneberg (f. 1938) er dr.med. og spesialist i barnesykdommer. Han var tidligere forskningssjef ved Folkehelseinstituttet og tar nå oppdrag for instituttet. Han har også vært overlege ved barneavdelinger og professor i medisin ved Universitetet i Tromsø og Universitetet i Bergen.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Email: bjha1@hotmail.com
Svenn-Erik Mamelund (f. 1969) er dr.polit. og seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet. Han har tidligere vært forsker ved Folkehelseinstituttet og har blant annet arbeidet med historiske data fra influensapandemier, spesielt spanskesyken.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Siri Mjaaland (f. 1958) er dr.scient. innen immunologi, seniorforsker ved Avdeling for bakteriologi og infeksjonsimmunologi, Folkehelseinstituttet, og partner i K.G. Jebsen Centre for Research on Influenza Vaccines. Hun har tidligere drevet grunnforskning innen virus-vert-interaksjoner og leder nå flere forskningsprosjekter for å karakterisere immunresponser mot influensa.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Haneberg, Mamelund og Mjaaland tar i sin kronikk opp viktige aspekter ved de rådene som gis om bruk av influensavaksiner. Influensa kan ha alvorlige konsekvenser hos pasienter som på forhånd har svekket allmenntilstand. Det gjelder spesielt for pasienter med hjerte- og karsykdom, kronisk lungesykdom og en del andre alvorlige tilstander. En sjelden gang blir også friske personer alvorlig syk av influensasmitte. Kronikkforfatterne peker på at arbeidet med å øke vaksinasjonsdekningen for risikogruppene bør intensiveres, et synspunkt vi støtter fullt ut.
Alle fastleger i Norge har mottatt en spørreundersøkelse fra Folkehelseinstituttet våren 2013. Hensikten er å kartlegge fastlegers kunnskap om og holdninger til influensavaksinasjon. Vi håper at resultatene herfra kan hjelpe oss videre i arbeidet med å øke vaksinasjonsdekningen for dem som trenger denne beskyttelsen.
Deretter sier kronikkforfatterne at vi trenger en diskusjon om hvorvidt vi skal anbefale vaksinasjon til helsepersonell. Vi mener at det er fornuftig å anbefale vaksinering for denne gruppen. Det er helsepersonell som er i kontakt med de dårligste pasientene, og det er viktig at man gjør det man kan for å hindre smitteoverføring. Under en influensaepidemi er det også viktig at ikke for mange av de ansatte i helsevesenet er sengeliggende på grunn av influensa. Vår anbefaling her er i tråd med rådene fra Verdens helseorganisasjon, og i tråd med praksis i mange andre land.
Vi anbefaler ikke influensavaksinasjon til friske barn og friske voksne under 65 år. Forfatterne peker på noen interessante observasjoner som taler for at friske personer bør gjennomleve influensasykdom for å oppnå sterkere cellulær immunitet, og dermed være bedre beskyttet mot senere influensasykdom. Dette kan være riktig, men det er uavklart foreløpig om det skal legges til grunn for vaksineråd. Det er nødvendig med mer forskning. Vi synes ikke argumentet nå er sterkt nok når det avveies mot gevinstene ved vaksinering av helsepersonell. Dette er en spennende debatt som bør føres videre. Den omfatter både en diskusjon av grunnleggende immunologiske forhold og av de befolkningsundersøkelsene som belyser spørsmålene.
Siri Helene Hauge, lege
siri.helene.hauge@fhi.no
Avdeling for infeksjonsovervåkning
Marianne A. Riise Bergsaker, overlege
marianne.bergsaker@fhi.no
Avdeling for vaksine
Hanne Nøkleby, divisjonsdirektør
hanne.nokleby@fhi.no
Divisjon for smittevern
Per Magnus, strategisk rådgiver
per.magnus@fhi.no
Direktørens stab
Camilla Stoltenberg, direktør
camilla.stoltenberg@fhi.no
Folkehelseinstituttet
Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo
Forfatterne tar opp en svært viktig helse-/helsepolitisk sak. Dette dreier seg om å ta beslutninger som kan medføre store konsekvenser. Derfor virker det betryggende at ulike rapporter fra flere verdensdeler leses grundig, dette for å gi lærdom til de norske helsemyndigheter. Jeg registrerer at forfatterne avslutningsvis presiserer at deres artikkel nødvendigvis ikke er representativ for Folkehelseinsituttets syn. Det er klokt. FHI sin respons kom raskt her, og det var ikke uventet. Derfor henleder jeg til den falske "svineinfluensapandemien" i 2009, og håndteringen av den. I Dagens Medisin har jeg tidligere polemisert med dr. Preben Aavitsland, som kjent jobber han ikke lengre der. Jeg har også etterlyst evalueringen fra den gang, men jeg har ikke funnet de svar jeg ba om. Politikere lovde å se på evt. bånd mellom det aktuelle legemiddelfirma som den gang produserte vaksinen, en vaksine som ikke var godt nok utprøvd, som viste seg å gi en rekke bivirkinger og senskader og i tillegg var svært kostbar. Min tillit til FHI er til de grader svekket etter dette. Men noe svar venter jeg aldri å få. Jeg ønsker ikke å avspore diskusjonen her, men heller minne om det som skjedde. Derfor håper jeg at man har lært av sine feil, og at en vaksine mot en influensaepidemi-/"pandemi" denne gangen, og i ettertid er basert på medisinske fakta, ikke synsing og hastverksarbeid. Jeg vet at jeg bruker hårde ord, men fra en fastleges ståsted var det slik jeg oppfattet det. Kanskje FHI har lært av sine feil? Jeg takker forfatterne for en svært viktig og interessant kronikk.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer