Lawrence, Mark
Food fortification
The evidence, ethics and politics of adding nutrients to food. 257 s, tab, ill. Oxford: Oxford University Press, 2013. Pris GBP 33
ISBN 978-0-19-969197-5
Matberikning er et svært aktuelt tema. Forfatter Mark Lawrence, australsk professor innen ernæring og folkehelse, gir oss her en grundig innsikt i hvilke hensyn som bør ligge til grunn for helsemyndighetenes lovgivning på området. Han stiller spørsmålet: «Hvilke helseutfordringer har vi, og kan matberikning forebygge disse?»
Den første evidensbaserte intervensjonen i forsøket på å forebygge helseutfordringer var sveitsernes jodberikning av bordsalt i 1920-årene. USA fulgte like etter. I dette tidsrommet var også andre ernæringsrelaterte tilstander vanlig, eksempelvis anemi, beriberi, pellagra og skjørbuk. Fremskritt i den teknologiske utviklingen gjorde det nå mulig å berike matvarer med enkeltnæringsstoffer og dermed takle disse helseutfordringene.
I global sammenheng har rundt to milliarder mennesker et kosthold med utilstrekkelig innhold av vitaminer og mineraler. Berikningsprogram styrt av helsemyndighetene for å forebygge underernæring er én ting. En annen virkelighet er inntog av berikning styrt av kommersielle aktører. I boken refererer forfatteren en undersøkelse blant voksne amerikanske borgere som viser at dersom en matvare er beriket med enkeltnæringsstoffer, så vurderes denne matvaren som sunnere enn tilsvarende matvare som i henhold til myndighetenes anbefalinger har redusert innhold av sukker, salt og mettet fett.
Forfatteren beskriver i detalj nipunktsprosedyren til Verdens helseorganisasjon for evidensbaserte anbefalinger for matberikning, utgitt i 2009. Ett eksempel er punktet for risikovurdering, der man må ta stilling til om matberikning skal være obligatorisk eller frivillig, hvilke matvarer som er kvalifisert for berikning, mengde tillatt, egnethet (er matvarer med høyt innhold av sukker, salt og/eller fett egnet til berikning?) og hvordan berikning skal merkes.
I tillegg til dette store og til dels tunge kapitlet som omhandler etiske og politiske hensyn, inneholder boken gode beskrivelser av tre store, universelle berikningsprogram, henholdsvis jod, folat og vitamin D. Her beskrives bakgrunn, naturlig innhold i matvarer, anbefalt inntak, epidemiologisk evidens, helsegevinst, helserisiko, etiske vurderinger, evaluering og veien videre.
Boken avsluttes med et kapittel om historisk tilbakeblikk, dagens situasjon i et globalt perspektiv og veien fremover. Store utfordringer ligger i erkjennelsen av at ikke alle populasjoner eller samfunnslag har behov eller nytte av matberikning, og at berikning ikke skal være en lettvint løsning på omfattende sosioøkonomiske problemstillinger.
Teksten er ikke lettlest, det er ingen illustrasjoner, et fåtall illustrerende tabeller og svært mange referanser. Likevel er dette en viktig bok, og den burde leses av studenter og andre innen fagfeltene ernæring, folkehelse, medisin og offentlig forvaltning.
