Heidi Sørensen (f. 1989) er medisinstudent.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Det medisinske fakultet
Universitet i Oslo
Heidi Sørensen (f. 1989) er medisinstudent.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Det medisinske fakultet
Universitet i Oslo
Fadl Elmula Mohamed Fadl Elmula (f. 1972) er indremedisiner, kardiolog, stipendiat og universitetslektor. Hans forskningsprosjekt er patofysiologiske aspekter ved hypertensjon og bedre kontroll av blodtrykket.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han har mottatt reisestøtte og foredragshonorar fra Medtronic.
Seksjon for indremedisinsk forskning
Avdeling for kardiologi
Medisinsk klinikk
Oslo universitetssykehus, Ullevål
Sverre E. Kjeldsen (f. 1953) er dr.med., spesialist i indremedisin og i kardiologi og professor og overlege. Hans spesialinteresse er forskning relatert til hypertensjon og hypertensiv hjertesykdom.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han har mottatt konsulenthonorar/foredragshonorar fra Medtronic, Bayer, Takeda, Serodeus, AstraZeneca, Pronova, Merck.
Seksjon for indremedisinsk forskning
Avdeling for kardiologi
Medisinsk klinikk
Oslo universitetssykehus, Ullevål
og
Institutt for klinisk medisin
Det medisinske fakultet
Universitetet i Oslo
Magne Brekke (f. 1955) er spesialist i radiologi, med spesialkompetanse i kardiovaskulær bildediagnostikk og intervensjon, og leder av Angiografi- og intervensjonsenheten.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Seksjon for intervensjonskardiologi
Avdeling for kardiologi
Hjerte-, lunge- og karklinikken
Oslo universitetssykehus, Ullevål
Eyvind Gjønnæss (f. 1966) er spesialist i radiologi med spesialkompetanse innen kardiovaskulær diagnostikk og intervensjon og overlege.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Kardiologisk avdeling
Feiringklinikken
Ulla Hjørnholm (f. 1971) er sykepleier og studiekoordinator.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Seksjon for indremedisinsk forskning
Medisinsk klinikk
Oslo universitetssykehus, Ullevål
Vibeke Norheim Kjær (f. 1959) er bioingeniør.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Seksjon for indremedisinsk forskning
Medisinsk klinikk
Oslo universitetssykehus, Ullevål
Morten Rostrup (f. 1958) er dr.med., spesialist i indremedisin og overlege. Han er tidligere internasjonal leder for Leger uten grenser og har deltatt i mange internasjonale oppdrag. Han er interessert i medisinske aspekter ved ekspedisjoner i ekstreme høyder.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Seksjon for indremedisinsk forskning
Medisinsk klinikk
Oslo universitetssykehus, Ullevål
Eigil Fossum (f. 1962) er dr.med. og spesialist i kardiologi og overlege.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Seksjon for intervensjonskardiologi
Avdeling for kardiologi
Hjerte-, lunge- og karklinikken
Oslo universitetssykehus, Ullevål
Ingrid Os (f. 1950) er professor i nyremedisin, overlege/seksjonsleder og studiedekan.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Nyremedisinsk avdeling
Medisinsk klinikk
Oslo universitetssykehus, Ullevål
og
Institutt for klinisk medisin
Det medisinske fakultet
Universitetet i Oslo
Aud Stenehjem (f. 1957) er ph.d., spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, i indremedisin og i nyresykdommer og avdelingsleder.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Hun er medlem av vitenskapelig rådgivningsgruppe hos Baxter.
Nyremedisinsk avdeling
Medisinsk klinikk
Oslo universitetssykehus, Ullevål
Aud Høieggen (f. 1956) er dr.med., spesialist i indremedisin og i nyresykdommer, overlege og førsteamanuensis.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Hun har mottatt foredragshonorar fra Amgen, St. Jude, Novartis, AstraZeneca.
Nyremedisinsk avdeling
Medisinsk klinikk
Oslo universitetssykehus, Ullevål
Pavel Hoffmann (f. 1958) er dr.med. i fysiologi, spesialist i radiologi, med spesialkompetanse i kardiovaskulær bildediagnostikk og intervensjon, og overlege.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Han har mottatt reisestøtte fra Medtronic.
Email: pavhof@ous-hf.no
Seksjon for intervensjonskardiologi
Avdeling for kardiologi
Hjerte-, lunge- og karklinikken
Oslo universitetssykehus, Ullevål
I Tidsskriftet nr 1 2014 omtalte vi renal denervering (RDN) ved terapiresistent hypertensjon i en oversiktsartikkel (1). I etterkant har det tilkommet nye studier som ikke viser ønsket effekt av RDN, som vi kort ønsker å oppsummere her.
En studie av 109 pasienter med terapiresistent hypertensjon ble publisert i Lancet for få år siden (2), og den antydet en blodtrykkssenkende effekt av RDN på opptil 32/16 mmHg etter seks måneder. Det tekniske utstyret fikk CE-godkjennelse, og produsenten(e) markedsførte utstyr (ablasjonskatetre) til bruk - også i norske sykehus og på norske pasienter. I Tyskland har 200 sentra utført RDN de siste årene, og i Sveits, Sverige og Nederland har det offentlige refundert utgifter på 7-8.000 Euro per pasient. Opptil 20.000 pasienter har fått gjennomført RDN på verdensbasis.
Flere avdelinger ved Oslo universitetssykehus Ullevål har samarbeidet om RDN ved terapiresistent hypertensjon i en forskningsprotokoll (1). Pasienter med sekundær- og kontorhypertensjon ble ikke inkludert. Før inklusjon måtte pasientene kvalifisere seg med bevitnet inntak av alle blodtrykksenkende medisiner umiddelbart før ambulatorisk blodtrykksmåling. I vår første serie kvalifiserte seks pasienter av de 18 som ble utredet, og blodtrykket var uendret etter RDN (3). I vår andre serie ble 19 pasienter (av 65 henviste) randomisert til henholdsvis RDN vs. forbedring av den medikamentelle behandlingen basert på hemodynamiske målinger (4). I RDN-gruppen var det et mindre fall i kontor- og ambulatorisk blodtrykk etter tre og seks måneder, noe vi tror kan tilskrives placebo, regresjon til middelverdien eller Hawthorneeffekt. Blodtrykket normaliserte seg hos nesten alle i medikamentgruppen, der endringene i hovedsak var økt diuretikadose og mindre betablokkerbehandling. Studien er også kort omtalt av Kari Tveito i Tidsskriftet nr 12/13 2014 (5).
En stor prospektiv, randomisert og sham-kontrollert amerikansk studie som nylig ble publisert, viste omtrent det samme fallet i blodtrykk i både RDN og sham-kontroll gruppen, dvs. ingen sikker blodtrykkssenkende effekt av RDN (6). RDN er derfor ikke «evidence-based medicine» og bør ikke utføres utenfor forskningsprotokoller.
Litteratur
1. Sorensen H, Fadl Elmula FE, Kjeldsen SE et al. Tidsskrift for den Norske laegeforening. 2014;134(1):32-6.
2. Esler MD, Krum H, Sobotka PA et al. Renal sympathetic denervation in patients with treatment-resistant hypertension (The Symplicity HTN-2 Trial): a randomised controlled trial. Lancet. 2010;376(9756):1903-9.
3. Fadl Elmula FE, Hoffmann P, Fossum E et al. Renal sympathetic denervation in patients with treatment-resistant hypertension after witnessed intake of medication before qualifying ambulatory blood pressure. Hypertension. 2013;62(3):526-32.
4. Fadl Elmula FE, Hoffmann P, Larstorp AC et al. Adjusted drug treatment is superior to renal sympathetic denervation in patients with true treatment-resistant hypertension. Hypertension. 2014;63(5):991-9.
5. Tveito K. Justering av legemidler er bedre enn renal denervering. Tidsskrift for den Norske laegeforening. 2014;134(1):1001.
6. Bhatt DL, Kandzari DE, O'Neill WW et al. A controlled trial of renal denervation for resistant hypertension. The New England journal of medicine. 2014;370(15):1393-401.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer