Erlend Hem (f. 1970) er dr.med. og assisterende sjefredaktør i Tidsskriftet.
Email: erlend.hem@medisin.uio.no
Ruset i ord
14.03.2014
I Tidsskriftet nr. 5/2014 drøfter Hem om ein skal nytte nemninga rusmisbrukar eller rusmiddelmisbrukar (1). Eg vil argumentere for å skrote bruken av begge orda.
Orddelen «mis» har etter mitt skjøn eit moralistisk element. Bruken av ordet peiker mot at noko er gjort feil eller gale, jamfør misdåd eller mistyding. ICD har meir nøytrale, deskriptive nemningar for å kategorisere lidingar relaterte til rusbruk, til dømes skadeleg bruk (F1x.1) eller avhengnad (F1x.2).
Eg oppfattar at det å karakterisere pasientar utelukkande med lidinga si er på veg ut. Det er ikkje berre utviklinga i dagkirurgi som gjer at ein ikkje lenger snakker som «brokket i 3-senga på 213». Lat oss også innafor medisin elles snakke om «pasient med rusliding», eller rusmiddelbrukar eller rusmiddelavhengig, som Hegge tek til orde for (2). Nemningane Hem drøfter bruken av, treng vi ikkje i fagleg samanhang.
Litteratur
1. Hem E. Ruset i ord. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134: 537.
2. Hegge PE. Språket vårt: Alle livene deres. Aftenposten 11.8.2013: 4. http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=5099 (14.3.2013).
21.03.2014
E. Hem svarer:
Øyvind Watne har rett. Det er en uting å karakterisere folk ut fra hvilken sykdom de har. Det har vært påpekt flere ganger i Tidsskriftet (1, 2).
Men det var ikke det jeg drøftet i Språkspalten nr. 5/2014. Mitt anliggende var ordparet rusmiddelmisbruk og rusmisbruk. Selv om rusmiddelmisbruk kanskje er mest logisk, slik Per Egil Hegge har påpekt, er det kortformen rusmisbruk som er klart mest brukt. Og på den måten er språket demokratisk. Flertallet får som regel rett - til slutt.
Litteratur
1. Nylund MF. Funksjonshemmet? Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129: 1491.
2. Nakken KO. Betegnelsen epileptiker bør unngås. Tidsskr Nor Legeforen
2013; 133: 1088.
Kommentarer