Septisk embolus

En kvinne tidlig i 30-årene ble innlagt i sykehus med akutte pareser i venstre kroppshalvdel. CT-angiografi viste okklusjon av høyre a. cerebri medias hovedstamme, og det ble startet intravenøs trombolytisk behandling. Under pågående infusjon ble hun sendt til Oslo universitetssykehus for endovaskulær behandling. Det ble utført vellykket embolektomi, med rekanalisering av arterien og rask klinisk bedring. Angiogrammene viser venstre fremre kretsløp før (venstre) og etter (høyre) prosedyren. National Institutes of Health Stroke Scale (NIHSS) ble skåret til 11 poeng ved innkomst (moderat alvorlig hjerneslag), 4 etter prosedyren (milde slagsymptomer) og 1 ved utskrivning (nær symptomfri). Av kjente vaskulære risikofaktorer bemerket vi røyking og bruk av p-piller.

Makroskopisk fremsto embolus uvanlig hard og lys i fargen. Bildet viser gramfarget snitt fra embolus med rikelig med grampositive kokker mot overflaten. Senere innleggelsesdagen ble pasienten febril, og det ble tatt blodkulturer, som ga oppvekst av streptokokker. Transøsofageal ekkokardiografi viste forandringer på mitralklaffen, med moderat insuffisiens, og det ble startet intravenøs behandling med antibiotika mot endokarditt. I ettertid fant vi at hun de siste månedene hadde oppsøkt lege flere ganger med influensaliknende feberepisoder.

Hjerneinfarkt hos unge mennesker har ofte en annen etiologi enn det som er vanligst ved slag hos eldre. I en stor studie ble det registrert nevrologiske komplikasjoner hos en firedel av pasienter med infeksiøs endokarditt (1). Hjerneinfarkt er vanligst, men meningitt, hjerneabscess og blødninger forekommer også. Nytten av trombolytisk behandling ved septisk embolisme er ikke godt dokumentert, og indikasjonen bør vurderes individuelt ut fra klinisk skjønn (2). Endovaskulær behandling kan da være et alternativ. Risikoen for komplikasjoner til endokarditt reduseres ved tidlig diagnose og adekvat antibiotikabehandling.