Sykdommer som har sitt opphav i andre organer, kan komme til uttrykk i huden. Dette gjelder bl.a. endokrine sykdommer som Addisons sykdom, Cushings syndrom, hypotyreose og diabetes. Generalisert kløe er ikke uvanlig ved uremi og gallestase. Jernmangel kan ligge bak hårtap, og malabsorpsjon av sink gir en karakteristisk hudsykdom hos spedbarn. Palmart erytem og spider nævi kan opptre ved leversykdom, og enkelte hudsykdommer er assosiert med tarmsykdom, slik som dermatitis herpetiformis (cøliaki) og pyoderma gangrenosum (ulcerøs kolitt) (1).
Også intern malign sykdom kan komme til uttrykk gjennom huden. Blant annet er dermatomyositt og acanthosis nigricans, begge relativt sjeldne, men karakteristiske dermatoser, sterkt assosiert med kreft. Erytrodermi, som betegner erytem over hele kroppsoverflaten, kan også være et paramalignt tegn. Mistanken om kreft bør alltid vekkes ved uspesifikke hudsymptomer som flushing, nattesvette og nyoppstått tørr hud og kløe der man ikke finner annen forklaring. Mekanismene bak slike symptomer er oftest ukjent (1). Leukemi, lymfom og metastaser kan også involvere hud.
Ved et utslett med uvanlig morfologi og fokale symptomer fra andre organer og/eller allmennsymptomer bør man alltid tenke på malign sykdom. I slike situasjoner kan en hudbiopsi være av avgjørende betydning for en rask, korrekt og sikker diagnose. Vigemyrs kasuistikk er et godt eksempel på dette. En gutt i tiårsalderen utviklet et blåfiolett utslett i pannen og på ryggen. Han klaget over leddsmerter og ble etter hvert slapp. Hudbiopsi ble tatt tidlig i utredningen, men svar forelå først da pasienten ble overført universitetssykehus og var blitt allment dårlig. Hvorfor svaret lot vente på seg, er uklart, men forsinkede histologisvar er et stort problem ved mange sykehus, også universitetssykehus. Dette skyldes bl.a. kapasitetsproblemer ved mange patologiske avdelinger. Da er det særlig viktig at klinikerne vurderer indikasjonstyngde og hastebehov for biopsi.
Basert på egne erfaringer med henvisninger fra primærhelsetjenesten kan det virke som om mange allmennleger vegrer seg for å ta hudbiopsier. Dette er en enkel prosedyre som krever minimalt med utstyr og erfaring. Alle allmennleger bør beherske og benytte denne prosedyren, blant annet ved mistanke om hudkreft (2). På internett kan man finne gode instruksjonsvideoer om stansebiopsering og andre enkle hudkirurgiske prosedyrer (3 – 5). Det er sjelden feil å ta en hudbiopsi når utslettet er uvanlig og pasienten alvorlig syk.
