Old Drupal 7 Site

Fysisk aktivitet, røyking og dødelighet hos menn som deltok i Oslo-undersøkelsene i 1972 og 2000

Ingar Holme, Sigmund A. Anderssen Om forfatterne

Kommentarer

(1)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Anne K. Gulsvik
Om forfatteren

Det er velkjent at nivå av fysisk aktivitet er forbundet med dødelighet, men det er få norske longitudinelle studier av denne sammenhengen. Holme og Anderssens studie (1) bekrefter at det er en dose-responssammenheng mellom fysisk aktivitet og dødelighet også blant norske menn.

I en artikkel publisert i 2012 (2) viste vi forskjeller og likheter i sammenhengen mellom fysisk aktivitet og generell dødelighet, slagdødelighet og død som følge av ischemisk hjertesykdom i ulike aldersgrupper hos norske kvinner og menn. 5653 tilfeldig utvalgte menn og kvinner i alderen 20-79 og bosatt i Bergen i 1964 deltok i en utvidet helseundersøkelse der både kliniske og selvrapporterte variabler ble registrert. 788 av deltakerne var ≥65 år. Datamaterialet ble koblet mot Levekårsundersøkelsene i 1970-80-90 og 2000, Dødsårsaksregisteret (2005) og Folkeregisteret (2007). Vi benyttet Cox-regresjon og beregnet tilskrivbar risiko for å kunne sammenlikne betydningen av fysisk inaktivitet og andre risikofaktorer (blant andre røyking) for dødelighet.

Mens de fleste andre kjente risikofaktorer har avtakende betydning for dødelighet med økende alder, fant vi at sammenhengen mellom fysisk aktivitet og overlevelse var minst like sterk hos eldre som hos yngre. 9 % av dødsfallene kunne tilskrives mangel på fysisk aktivitet. Resultatene fra Holme og Anderssens studie peker i samme retning: Fysisk aktivitet har minst like stor betydning som røyking, og fysisk aktivitet er forbundet med redusert dødelighet, også blant eldre. Fysisk aktivitet har betydelige implikasjoner for overlevelse i alle aldersgrupper. I tillegg kan fysisk aktivitet øke bentetthet, muskelvolum og -styrke, bedre gangfunksjon og redusere risiko for fall og frakturer, bidra til mindre hjelpebehov og en mer uavhengig og selvstendig alderdom. (3)

Mer enn 600 menn og kvinner ≥65 år ble i 2009-10 inkludert i Birkebeiner aldringsstudien. Oppfølging av disse «verdens sprekeste eldre» vil forhåpentligvis gi oss mer kunnskap om sammenhenger mellom fysisk aktivitet og funksjonsevne i høy alder. I mellomtiden fortsetter vi å oppfordre eldre til å være aktive. Det er aldri for sent å starte med fysisk aktivitet, effektene inntrer raskt og det innebærer forsvinnende få uheldige bivirkninger.

Litteratur

1. Holme I, Anderssen SA. Fysisk aktivitet, røyking og dødelighet hos menn som deltok i Oslo-undersøkelsene i 1972 og 2000. Tidsskr Nor Legeforen 2014; 34:1743 - 8

2. Gulsvik AK, Thelle DS, Samuelsen SO et al. Ageing, physical activity and mortality - a 42-year follow-up study. Int J Epidemiol 2012 Apr;41(2):521-30.

3. Chodzko-Zajko WJP, Proctor DNP, Fiatarone Singh MAM et al. Exercise and physical activity for older adults. Med Sci Sports Exerc 2009;41(7):1510-1530.