Affeksjon for affeksjon

Ordene affeksjon og affisere brukes hyppig i medisinsk praksis, men hvilken betydning har de? Mer presise begreper anbefales.

I norsk medisinsk litteratur vil man ofte støte på «affeksjon av…», «… som er affisert» eller liknende uttrykk. I Store medisinske leksikon får man 47 artikkeltreff på affeksjon (1) og 154 treff på affisere (2). Men hvilken betydning har disse ordene? I Bokmålsordboka defineres affeksjon (3) som: i) godhet, kjærlighet, og ii) sykelig tilstand. Affisere (4) defineres som: gjøre inntrykk på, påvirke. Ordene stammer fra latin; ad (til) og facere (gjøre). De finnes ikke i Tidsskriftets ordliste (5).

Ved gjennomgang av artikler publisert i Tidsskriftet i perioden 2000 – 13 får man til sammen 821 treff på de ulike variantene (affeksjon, affisere, affiserer, affiserte, affisert) (6). Tabell 1 viser innen hvilke spesialiteter ordene er mest og minst brukt. Når det gjelder artikkeltyper, var 71 % av treffene i oversiktsartikler og klinisk praksis, mens kun 5 % i originalartikler. Kun i to tilfeller er en av variantene av ordene brukt i artikkelens tittel (7, 8).

Som oftest mener man «påvirkning av…» eller «… som er påvirket» når man bruker affeksjon og affisere. Både affeksjon og påvirkning er upresise begreper, og man kan med fordel bruke mer nøyaktige alternativer til å beskrive påvirkningen og forklare årsaken til påvirkningen. Eksempler på alternative begreper kan være: vekst, innvekst, skade, avklemming, trykk, dragning eller dislokasjon. Årsaken til påvirkningen kan være tumorinfiltrasjon, blødning, traume, betennelse, autoimmunitet eller andre mekanismer.

Figur 1 viser at det er en nedadgående tendens i bruken av disse ordene i Tidsskriftet – affeksjonen for affeksjon virker dermed å være avtakende.

Figur 1  Antall treff per år (2000 – 13) – affeksjon OR affisere OR affiserer OR affisert OR affiserte