Jeg leste Berit Bringedals artikkel om begrepet «diasese mongering» og dets norske oversettelse med stor interesse (1). Steinar Westin har tidligere oversatt begrepet til sykdomskremmeri.

Dersom man ønsker å gi fenomenet et navn med negative konnotasjoner, så vil muligens «sykdomsfabrikkering» være et like godt alternativ som sykdomskremmeri og sykdomssalg. Dette er en direkte oversettelse av det franske «fabrique de malades», som er en foreslått oversettelse til det engelske «disease mongering» (2). I Stortingsmelding nr. 20 «Vilje til forskning» er uredelighet i forskning eksemplifisert blant annet som fabrikkering (3). «Disease mongering» er jo nettopp en uredelighet både i forskning og i markedsføring.

«Disease mongering» er ment å være et begrep med negative konnotasjoner, jmfr. begrepet «fear mongering». Er det nødvendig? For at vi skal ta noe på alvor hjelper det ikke alltid å spøke med det. Et raskt søk i Google Scholar og PubMed gir flere eksempler på bruk av ordet «patologisering», både på engelsk, norsk, svensk og dansk, i samme betydning som «disease mongering» - altså en medikalisering av normaltilstander i mennesket. Kanskje er det tilstrekkelig å bruke et begrep som ikke er ladet, når man beskriver et fenomen som i seg selv er kritikkverdig?

Litteratur

1. Bringedal B. Sykdomskremmeri eller sykdomssalg? Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:1679

2. Wikiédia (fransk versjon). Disease mongering. http://fr.wikipedia.org/wiki/Disease_mongering. (27.09.14)

3. St.meld. nr. 20 (2004-2005) «Vilje til forskning»